Heraklit malt av Hendrick ter Brugghen (1628). (Kilde: Wikimedia commons)

Filosofer skal ha tanker om seg selv og om å være i verden. Gode gamle Heraklit formulerte seg så listig at vi står til knærne i paradokser før vi får sukk for oss. «Man kan ikke stige to ganger ned i den samme elv.» Eller?

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Orakeltekster

I dag kjenner vi om lag 130 fragmenter som vi tror stammer fra Heraklit. Det heter seg at han skrev en hel bok, som han la i Artemis-templet i Efesus ved kysten av dagens Tyrkia. Selv ble jeg imponert da jeg hørte at en av forbemerkningene i boka lyder omtrent slik:

Her har jeg skrevet en tekst som handler om alt som er i kosmos, (physis). Men ingen kommer til å skjønne noe av det. (Die Fragmente der Vorsokratiker, DK B1. Svært fritt oversatt av meg. Finnes tilgjengelig i engelsk oversettelse på nettet.)

Tekstene hans fikk raskt et bra stort publikum, viste det seg. Dét selv om tonen virker misantropisk og av og til svartsynt. Langs kysten ved Efesus var et yrende liv med handelsmenn, sjøfolk, håndverkere og fritenkere. Heraklit hadde ingen filosofisk tradisjon å knytte an til, selv om han antyder at han kjenner Pythagoras. Han har muligens bare gått ut på agora en vakker dag og presentert tankene sine for folk. Det kan kanskje forklare Heraklits spesielle stil, hans orakelaktige ytringer:

Hvis du ikke forventer det uventede, vil du ikke finne det; for det er vrient å oppsøke og vanskelig. (Die Fragmente der Vorsokratiker, DK B18.)

Den dunkle

Heraklit omtales flere ganger som «den dunkle». Tekstene hans er ikke like enkle som huskelappen du bruker i butikken. Men der er en viss bevegelse i linjene hans. Slik huskelappen får deg til å hente en liter skummet melk og en pose kaffe, setter Heraklits fragmenter i gang en virksomhet i bevisstheten, og denne «virksomheten» er nettopp det som skal til for å bøte på det problemet han skisserer.

Noen er uoppmerksomme i sine handlinger, slik de er uoppmerksomme når de sover. (DK B1)

Panta rei

Heraklit er kjent for setningen «alt flyter», panta rei. Hvis vi tenker oss at Heraklit frir til sitt publikum, at han formulerer seg slik han tror vil slå an hos leseren eller lytteren, så prøver han med denne setningen å fortelle oss noe om verdensaltet. Men hva?

La oss spole tilbake litt: Innledningsvis nevnte jeg at Heraklit sier han har skrevet om alt som er – men at ingen kommer til å forstå. Det er fordi verdensaltet ikke er helt og holdent begripelig. Væren er mystisk. Dette mystiske forsvinner ikke fordi det ikke går an å forstå det værende fullt og helt.

Hvis du ikke forventer det uventede, vil du ikke finne det; for det er vrient å oppsøke og vanskelig. (Die Fragmente der Vorsokratiker, DK B18.)

Heraklit bruker et par eksempler på hva han mener med panta rei: Elva som renner, ilden som flakker og en «forfriskning» som var populær på hans tid, en blanding av ost og vin man måtte røre i med en pinne mens man drakk, ellers ville ost og vin skille seg i koppen.

Altså: For å være elv må elva bevege seg, ellers ville den være noe annet, en absurd lang innsjø kanskje. Ilden må flakke – ellers? Og denne drinken må røres i – ellers blir den noe annet. Panta rei antyder at Altet er i forandring og bevegelse, og slik må det være for at vi skal ha et «alt».

Det uventede vil for alltid være uforutsigelig – for å si det med Heraklit.

Interesserte kan høre radioversjonen av Studio Sokrates her: Studio Sokrates, Heraklit del 1.

NB

På grunn av konflikt mellom NRK og IFPI (International Federation of the Phonographic Industry) har vi lagt alle lydfiler på alle nettsider fra Studio Sokrates i koma. Det går ikke an å høre Studio Sokrates på internett så lenge konflikten pågår. Når partene er enige, åpner vi for avspilling av programmet på internett.