Verdensbegrepet har vært sentralt for hvordan vi går opp grensene for vår erkjennelse og tilhørighet. Det vil spille en rolle for hva vi forstår som «globalisering» og hvordan vi håndterer den. Men hva er verden? (Illustrasjon: iStock)

BOKOMTALE: Er det mulig å si hva verden er? Og trenger vi et klart begrep om verden?

Friedrich Nietzsche (1844–1900). (Foto: Wikimedia commons)

Det sies at be-bop var et opprør mot samfunnet like mye som den var et brudd med den dansbare swingjazzen. Var det noe lignende på gang i Nietzsches Tyskland med Richard Wagner, Ludwig Feuerbach og etter hvert Sigmund Freud snublende rundt med høyeksplosive tanker i skallen?

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Detalj fra det assyriske Nimrud-palasset i British Museum. (Foto: Wikimedia commons)

BOKOMTALE: I alle innføringer som behandler den greske antikken i en viss detalj, anerkjenner man en ‘orientaliserende periode’ fra 700-tallet f.Kr. De fleste vil trolig innrømme at det på denne tiden var en utstrakt kontakt mellom det vi anerkjenner som gresk kultur og andre tradisjoner lengre øst og sør. Men selve klassifiseringen gresk/ikke-gresk bidrar kanskje til å fôre oss med unødige fordommer. Ann C. Gunters bok Greek Art and the Orient minner oss om hvor lett det er å forveksle egne kategorier med naturnødvendigheter.

(Illustrasjon: Ekabhishek/Flickr)

Man kan få kick av å lese Nietzsche. Faren for å framstå som filosofisk idiot er stor: Jo yngre man er når man leser Nietzsche, desto større er sjansen for å gå på limpinnen.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Hvorfor innordnes Erasmus av Rotterdam i humanistenes rekker, når det ikke er plass til Martin Luther? «Hvorfor egentlig behandle disse to forskjellig?», spør Tarald Rasmussen. Her er Erasmus portrettert av Hans Holbein d.y. i 1523.) (Kilde: Wikimedia Commons)

BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret. Boka kan dermed uten videre anbefales til innføring i temaet. Samtidig utfordrer den til en kritisk ettertanke. Den svært brede og inkluderende tilnærmingen til fenomenet humanisme er bokas styrke, men også dens problem.

Denne vinteren har humanismen vært under debatt. Her anmelder Tarald Rasmussen, professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo, Dag Hareides nye bok Hva er humanisme.

Fra Tharir-plassen i Kairo, basen for revolusjonsbevegelsen i Egypt. Aktivistene hadde studert ikkevoldsmetoder i tradisjonen etter Henry D. Thoreau. (Foto: Ahmad Hammoud/Flickr)

Den arabiske vårens ikkevoldelige rettighetsforkjempere har latt seg inspirere av Henry D. Thoreaus begrep sivil ulydighet fra 1849. Nå er en samling med tre av den amerikanske filosofens politiske essay kommet på norsk.

Av Marianne L. L. Melgård

Friedrich Nietzsche (1844–1900). (Kilde: Wikimedia commons)

Da Friedrich Nietzsche døde i år 1900 var han blant Europas mest leste filosofer. Ikke så rart, kanskje. Alle som har lest litt Nietzsche vet hvor lett det er å bli forført av ham. Studio Sokrates er intet unntak.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Bok: Menneske, natur og samfunn – Anfinsen, Christensen, Fjørtoft, Johannessen, Nafstad og Solberg

BOKOMTALE: Menneske, natur og samfunn er en ny lærebok til examen philosophicum ved Universitetet i Tromsø. Den starter utmerket, men ender i kaos. Den skjemmes også av en noe skjev fremstilling av enkelte temaer.

Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi og examen philosophicum ved Universitetet i Oslo

En idé- og begrepshistorisk vandring (3)

Utsnitt fra omslaget til Dannelse. tenkning, modning, refleksjon (Red. Bernt Hagtvet, Gorana Ognjenovic). (Kilde: Dreyers forlag)

Er kunnskapen fri? Hvilke moralske forpliktelser har i så fall forskningen? Finnes det overhodet ren kunnskap? Kan den akademiske respekten for argumentets makt være et forbilde for alminnelig dannelse? Dette er noen av spørsmålene Per Ariansen tar opp i tredje og siste del av sitt essay om dannelsesbegrepet og dets idéhistorie.

Salongen har gleden av å publisere Per Ariansens essay «Hva er dannelse? En idé- og begrepshistorisk vandring» fra boken Dannelse. tenkning, modning, refleksjon (Red. Bernt Hagtvet, Gorana Ognjenovic).

Bok: Adventures in the Orgasmatron – Christopher Turner

BOKESSAY: Blant de tilfeldige sammenhenger historien kan by på, dør den kontroversielle legen Wilhelm Reich i fengsel, bare seksti år gammel – samme år som prevensjonspillen blir oppfunnet. Året er 1957, og det ideologiske fundamentet til den seksuelle revolusjonen er lagt.

Heraklits tekster virker rare ved første gjennomlesning. Det var kanskje derfor han fikk økenavnet «den dunkle». Et par setninger fra den dunkles penn og vi forstår at vår plass under stjernehimmelen er en liten del av et stort spill.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Sissela Boks Exploring Happiness. From Aristotle to Brain Science er tidvis inspirerende, men virker tilfeldig, skriver Hallvard Fossheim.

BOKOMTALE: Lykke er de siste årene blitt et veldig levende tema innen filosofi, psykologi, økonomi og så videre. Det ut kommer en rimelig jevn strøm av mer eller mindre populariserende bøker om emnet. Dette er hyllen også Exploring Happiness av Sissela Bok hører hjemme i. Men noen brobygger mellom humaniora og hjerneforskning er den ikke.