(Ayn Rand (1905–1982). (Kilde: Wikimedia commons)

Hun er hatet av radikalere og elsket av enkelte liberalister. Men Ayn Rand er mer enn en markedsliberalist. Det understreker Petter Sandstad, formann i Foreningen for studium av objektivismen. Kommende helg inviterer han norske og utenlandske forskere til konferanse om Ayn Rands filosofi i Oslo.

Salongen har stilt Petter Sandstad, formann i Foreningen for studium av objektivismen, et knippe spørsmål om Ayn Rand-konferansen i Oslo 19.–20. mai.

Storyville var en bydel i New Orleans. Den ble snekra sammen i en fei på slutten av 1800-tallet for å holde orden på prostitusjonen i byen. Helt til 1917. Da fant en optimistisk marineminister, Josephus Daniels, ut at han ville forby både kjønnsliv og sterk drikk i New Orleans. Jazzmusikerne pakket instrumentene sine og dro nordover for å finne arbeid.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Nytt Filosofisk supplement

Subjekt og substans er dyptgripende begreper. Spør vi etter subjektet, finner vi enten gjenstanden det dreier seg om eller parten som undergår forandring. Spør vi etter substansen, finner vi derimot kjernen eller det tilgrunnliggende. Er disse begrepene til å unngå? Subjekt-predikat-modellen virker ufravikelig i språket, og substansen som understøtter egenskapene synes besnærende – besnærende nok til at Descartes tilskriver oss den som medfødt idé.

I sin siste bok, som han har skrevet sammen med Arne Johan Vetlesen, er Per Bjørn Foros opptatt av i finne en retning for dannelsen (Foto: Fredrik Dyrnes Svendsen)

INTERVJU: Det er presserende å finne et nytt innhold i dannelsen og oppdragelsen. Det mener Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen, som i sin seneste bok beskriver hvordan barn og unge bør oppdras til motstand.

Av Fredrik Dyrnes Svendsen

(Illustrasjon: iStock)

Systembiologien er en svært kompleks og tverrfaglig disiplin innenfor biologifaget. Det fører med seg en rekke spesielle problemer – som filosofer kanskje kan bidra til å løse.

Av Kenneth Wangen

(Illustrasjon: iStock)

Pedagogisk filosofi handler om å reformulere det som pedagogikk og filosofi snakker om hver for seg, men som de likevel kan tenke sammen om. Med danningsperspektivet er det mulig å se de filosofiske problemene der de vokser frem og hører hjemme, og der det – i praksis – spiller en rolle for hva man aksepterer eller avviser. Det var nettopp dét filosofen John Dewey gjorde. Dette er filosofi sett nedenfra.

Av Einar Sundsdal, bidragsyter i boken Nye stemmer i norsk pedagogisk humanioraforskning (Lars Løvlie og Tone Kvernbekk (Red.))

Onsdag 16. mai samles elever fra 39 land i Oslo. For å konkurrere i filosofi.

En gang etter første verdenskrig forandret den vanlige oppfatningen av begrepet «neger» seg i USA. Mangel på arbeidskraft i nordstatene trakk tusenvis av afroamerikanere nordover til de store byene. Bomullsplukkerne ble arbeidsfolk og byfolk. Han som alle ropte «boy» til begynte å omtale seg og sine som «man». «Hey, man! Let’s move to Harlem, let’s go to the Big Apple!» Slik startet Harlem-renessansen.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Georg Wilhelm Friedrich Hegel portrettert av Jakob Schlesinger (1831). (Kilde: Wikimedia commons)

BOKOMTALE: Hegels Logikken er et essensielt verk for å forstå denne beryktede tenkerens særegne filosofiske terminologi. Boken foreligger nå på norsk, men oversettelsen er problematisk og innbyr ikke til mer inngående studier.

Av Espen D. Stabell

(Foto: iStock)

ANMELDELSE: Regjeringens nye nasjonale strategi for bioteknologi står overfor utfordringer om å balansere en rekke hensyn: På den ene siden å fremme innovasjon og skape en ny «bioøkonomi». På den annen side skal man gi mer oppmerksomhet til dialog og vitenskapelig usikkerhet. Er dette begynnelsen på en ny og spennende vei inn en bærekraftig og grønn fremtid? Eller er den molekylære veien brolagt med de beste intensjoner, men fører et annet sted enn man først trodde?

Salongen har invitert Kjetil Rommetveit, forsker ved Universitetet i Bergen, til å anmelde «Nasjonal strategi for bioteknologi», som regjeringen la frem 9. desember 2011.

I dette åpne nummeret er det et stort spenn i temaer og problemstillinger: Levinas’ begrep om kvinnelig annethet, Kirkegaard og kjærlighet, norsk nykantianisme, filosofi i skolen og arbeidets filosofi. Vi har altså både diskusjoner av klassiske filosofiske problemstillinger og diskusjoner som dreier som om hvordan filosofien kan anvendes som redskap til dannelse og kunnskapsutvikling.

(Illustrasjon: iStock)

I 1922 ble Harry S. Truman valgt til herredsdommer i Jackson i delstaten Missouri. Mannen som bakket opp Trumans politiske karriere het Tom Pendergast. Pendergast var «unquestionably corrupt» og styrte Kansas City med bestikkelser og skytevåpen fra 1925 til 1939. Bra for Truman og bra for jazzen.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

(Foto: iStock)

Enhver som har ferdes i naturen har erfart det: Når man kommer tilbake fra den øredøvende stillheten og til byen, blir man var den altoppslukende støyen på en annen måte enn før. Man fornemmer et belte av bakgrunnsstøy som ligger som en krans rundt bevisstheten, en slags sus som ikke har noen direkte årsak, men som bare er der. Etter en stund forsvinner denne bakgrunnen av smertelig lyd; man venner seg til støyen og blir ufølsom for den inntil man vender tilbake til naturen. For mange kan denne erfaringen virke banal. Likevel ligger det her et mer alvorlig problem enn hva man ved første blikk skulle tro.

I forbindelse med verdens støyfrie dag 25. april publiserer Salongen denne artikkelen av filosof Hans Kolstad. Teksten sto opprinnelig på trykk i Støymåler’n nr. 4 2007.

Pramdragarar ved Volga eller Burlaki (Burlaki na Volge, Бурлаки на Волге) måla av den russiske målaren Ilja Repin. Bilete blei laga i 1870-73 og visar elleve arbeidarar som trekk ein fraktebåt motstraums opp langs Volga si bredd. Dei er nesten i ferd med å kollapse av utmatting og bildet kan sjåast som ei hylling til arbeidaranes verdigheit i møte med lidinga. (Kilde: Statlige russiske museet i St. Petersburg/ Wikimedia Commons)

BOKOMTALE: Denne våren har vi fått noko så uvanleg som ei norsk omsetjing av ei klassisk russisk framstilling av russisk tenking: Nikolaj Berdjajevs Den russiske idé: Grunnleggende problemer i russisk tenkning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I Torgeir Bøhlers omsetjing er boka medrivande lesnad, men forfattarens stadige spekulative drypp kan verka framande og forvirrande for lesarar i dag.

Av Kåre Johan Mjør, postdoktor ved Universitetet i Uppsala.

Utsnitt av Kriminaljournalen (15/1957), et av de såkalte smussbladene Jan-Erik Ebbestad Hansen tar for seg i sin bok om femtitallets seksualdebatt. (Kilde: bokkjellern.no)

BOKOMTALE: Jan-Erik Ebbestad Hansen har utgitt en bok der Mykle-saken igjen står i sentrum. Det er en god bok som må hilses velkommen – fordi den på systematisk vis gir mer kunnskap enn vi hadde fra før. Det skyldes at den setter både Sangen om den røde rubin og rettssaken inn i en betraktelig videre litterær og kulturell sammenheng enn det har vært vanlig å gjøre. Men Ebbestad Hansen synes å fastholde 1950-tallets oppfatning om at det bare kan finnes to syn på seksualitet: enten et idealiserende, åndelig eller et biologisk, naturalistisk.

Av Per Buvik, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Kan vi ta en tenker som styrer unna alle forsøk på sistebegrunnelser, på alvor? En som plukker opp filosofiske tanker han selv digger og hiver resten overbord? John Dewey ble en sværing i Amerika, europeerne griner på nesa av ham.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Fra en dansk togstreik i 1992. (Kilde: Wikimedia commons)

Filosofen og økonomen Adam Smiths gikk i bresjen for et fritt marked fordi han mente staten ikke tok hensyn til arbeiderklassens interesser. Paul Rækstad har skrevet masteroppgave om Smiths klasse- og statsteori og mener at Smith undervurderte arbeiderklassens evne til politisk innflytelse.

I samarbeid med Masterbloggen presenterer Salongen aktuelle masteroppgaver i filosofi. Ingrid Grønli Åm er Masterbloggens fagredaktør for filosofi og idéhistorie.

(Illustrasjon: iStock)

Ber religionen på eit diskursivt nivå – eit tankeinnhald – som kallar på interesse også utanfor religionen sitt eige domene? Rapport frå ei undersøking.

Etter borgerkrigen gikk USA inn i sine villeste år. Ideene til filosofen Ralph Waldo Emerson var som stille klokkeklang i det fjerne. Abraham Lincolns etterfølger var en skotsk-irsk hillbilly som hatet både slaver og rike godseiere. Den amerikanske borgerkrigen var både forgjeves og overflødig.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Marx, Freud og Nietzsche skrev ikke på engelsk. Det gjorde heller ikke Kant, Hegel og Heidegger. I Tyskland tenkes det fremdeles på tysk, selv om vi hadde foretrukket at de brukte engelsk. Slik er verden. Merkur, med den flotte undertittelen «tysk tidsskrift for europeisk tenkning», må være et av Europas viktigste allmennkulturelle tidsskrift. Nå har de fått ny redaktør. Det er ikke hverdagskost i virkelig toneangivende publikasjoner.