Fra Tharir-plassen i Kairo, basen for revolusjonsbevegelsen i Egypt. Aktivistene hadde studert ikkevoldsmetoder i tradisjonen etter Henry D. Thoreau. (Foto: Ahmad Hammoud/Flickr)

Den arabiske vårens ikkevoldelige rettighetsforkjempere har latt seg inspirere av Henry D. Thoreaus begrep sivil ulydighet fra 1849. Nå er en samling med tre av den amerikanske filosofens politiske essay kommet på norsk.

Av Marianne L. L. Melgård

Friedrich Nietzsche (1844–1900). (Kilde: Wikimedia commons)

Da Friedrich Nietzsche døde i år 1900 var han blant Europas mest leste filosofer. Ikke så rart, kanskje. Alle som har lest litt Nietzsche vet hvor lett det er å bli forført av ham. Studio Sokrates er intet unntak.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Bok: Menneske, natur og samfunn – Anfinsen, Christensen, Fjørtoft, Johannessen, Nafstad og Solberg

BOKOMTALE: Menneske, natur og samfunn er en ny lærebok til examen philosophicum ved Universitetet i Tromsø. Den starter utmerket, men ender i kaos. Den skjemmes også av en noe skjev fremstilling av enkelte temaer.

Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi og examen philosophicum ved Universitetet i Oslo

En idé- og begrepshistorisk vandring (3)

Utsnitt fra omslaget til Dannelse. tenkning, modning, refleksjon (Red. Bernt Hagtvet, Gorana Ognjenovic). (Kilde: Dreyers forlag)

Er kunnskapen fri? Hvilke moralske forpliktelser har i så fall forskningen? Finnes det overhodet ren kunnskap? Kan den akademiske respekten for argumentets makt være et forbilde for alminnelig dannelse? Dette er noen av spørsmålene Per Ariansen tar opp i tredje og siste del av sitt essay om dannelsesbegrepet og dets idéhistorie.

Salongen har gleden av å publisere Per Ariansens essay «Hva er dannelse? En idé- og begrepshistorisk vandring» fra boken Dannelse. tenkning, modning, refleksjon (Red. Bernt Hagtvet, Gorana Ognjenovic).

Bok: Adventures in the Orgasmatron – Christopher Turner

BOKESSAY: Blant de tilfeldige sammenhenger historien kan by på, dør den kontroversielle legen Wilhelm Reich i fengsel, bare seksti år gammel – samme år som prevensjonspillen blir oppfunnet. Året er 1957, og det ideologiske fundamentet til den seksuelle revolusjonen er lagt.

Heraklits tekster virker rare ved første gjennomlesning. Det var kanskje derfor han fikk økenavnet «den dunkle». Et par setninger fra den dunkles penn og vi forstår at vår plass under stjernehimmelen er en liten del av et stort spill.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Sissela Boks Exploring Happiness. From Aristotle to Brain Science er tidvis inspirerende, men virker tilfeldig, skriver Hallvard Fossheim.

BOKOMTALE: Lykke er de siste årene blitt et veldig levende tema innen filosofi, psykologi, økonomi og så videre. Det ut kommer en rimelig jevn strøm av mer eller mindre populariserende bøker om emnet. Dette er hyllen også Exploring Happiness av Sissela Bok hører hjemme i. Men noen brobygger mellom humaniora og hjerneforskning er den ikke.

En idé- og begrepshistorisk vandring (2)

Utsnitt fra omslaget til Dannelse. tenkning, modning, refleksjon (Red. Bernt Hagtvet, Gorana Ognjenovic). (Kilde: Dreyers forlag)

Har skolen gjort deg til et gangs menneske? Hva skjuler seg i Evert Taubes vismannsbeskrivelser av Ligurien? Er de universitetsansattes kamp om penger mer høyverdig enn skiløperes jakt på ære og berømmelse? Ja, kan dannelse begrunnes som livets aller innerste sannhet? Dette er noen av spørsmålene Per Ariansen tar opp i andre del av sitt essay om dannelsesbegrepet og dets idéhistorie.

Salongen har gleden av å publisere Per Ariansens essay «Hva er dannelse? En idé- og begrepshistorisk vandring» fra boken Dannelse. tenkning, modning, refleksjon (Red. Bernt Hagtvet, Gorana Ognjenovic).

Heraklit malt av Hendrick ter Brugghen (1628). (Kilde: Wikimedia commons)

Filosofer skal ha tanker om seg selv og om å være i verden. Gode gamle Heraklit formulerte seg så listig at vi står til knærne i paradokser før vi får sukk for oss. «Man kan ikke stige to ganger ned i den samme elv.» Eller?

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Kan Keynes’ økonomiske teori vise veien ut av den økonomiske krisen? (Kilde: Vidarforlaget)

Den økonomiske krisen i mellomkrigstiden var ikke bare en katastrofe for de som ble direkte rammet. Mange mistet troen på at politikerne og økonomene kunne finne en løsning på problemene. Økonomifaget ble kalt en «bedrøvelig vitenskap». I svært mange land førte krisen også til en økende skepsis til et demokratisk styresett basert på en fri markedsøkonomi. Det oppsto en grobunn for de totalitære bevegelsene fascisme, nazisme og kommunisme. Dagens økonomiske krise har igjen ført til diskusjon om økonomenes evner til å løse kriser. Det er derfor viktig at Keynes berømte verk The General Theory of Employment, Interest and Money igjen blir trukket fram.

Av Arild Sæther, professor i økonomisk idéhistorie ved Universitetet i Agder

Fersk utgave av Norsk filosofisk tidsskrift

I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift for 2011 feires David Hume (1711–1776) med to nye artikler. Her belyses sider ved Humes forfatterskap som er relativt ukjente i norsk sammenheng. Ellers står både Jürgen Habermas, John Rawls, Immanuel Kant og matematikkfilosofi på programmet.

En idé- og begrepshistorisk vandring (1)

Utsnitt fra omslaget til Dannelse. tenkning, modning, refleksjon (Red. Bernt Hagtvet, Gorana Ognjenovic). (Kilde: Dreyers forlag)

Hva mener vi når vi snakker om dannelse? Hva er forskjellen mellom dannelse og «forming»? Hvordan henger høflighet og dannelse sammen? Kan også institusjoner mangle dannelse? Og hva mener vi med begreper som «håndens dannelse» og «hjertet dannelse»? Dette er noen av spørsmålene Per Ariansen tar opp i sitt essay om dannelsesbegrepet og dets idéhistorie.

Salongen har gleden av å publisere Per Ariansens essay «Hva er dannelse? En idé- og begrepshistorisk vandring» fra boken Dannelse. tenkning, modning, refleksjon (Red. Bernt Hagtvet, Gorana Ognjenovic). Her følger første del.

I 2011 har filosofiverdenen kunnet feire at det er 300 år side David Hume ble født. (Kilde: Wikimedia Commons)

SAMLESIDE: «Ingen har influert den filosofiske tenkningens historie på en dypere og mer forstyrrende måte», skrev Isaiah Berlin om David Hume i 1956. Filosofiverdenen har i år feiret at det er 300 år side Hume ble født. Her samler Salongen noen tråder om filosofen som av mange anses som selve nøkkelen til den skotske opplysningen.

Visualisering av synapser, der signaler overføres mellom to hjerneceller. (Illustrasjon: iStock)

Historien kan leses som et spill om hjernens psykotropiske mekanismer. Det mener historikeren Daniel Smail, som var Oslo 20. januar. I anledning besøket publiserer Salongen en artikkel om Smails såkalte dyphistorie, skrevet av vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes.

Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Klassekampen 13. februar 2008. Takk til Klassekampen for tillatelse til å publisere innlegget på Salongen.

(Illustrasjon: iStock)

Den siste uka har debatten rast om nisser, julesanger og skoleavslutninger. Jula er i endring. Nye skikker vokser frem. Det er ikke noe nytt. Størst var kanskje overgangen fra en feiring fundert i det selvbergede jordbruket til det industrielle Norges kjøpsdrevne jul, den vi står midt oppe i nå. Endringen har gjort jula til en ensidig god, varm og barnevennlig høytid. Med det gamle forsvant ikke bare fjøsnissen, men også dødens tilstedeværelse i jula.

Fra: Arr – 4-2011 — http://www.arrvev.com/

Samfunnet vårt er nærmest besatt av fremtiden. Hver dag forteller mediene om kommende klimaendringer, økonomiske kriser og terrortrusler. Byråkrati og næringsliv produserer fremtidsscenarioer og risikoanalyser på løpende bånd – mens våre mareritt iscenesettes på film og i dataspill. Mange av oss krysser fingrene i håp om at vitenskap og teknologi en vakker dag skal redde oss fra undergangen.

Arr – idéhistorisk tidsskrift er ute med et nytt temanummer om fremtiden. Her er et utdrag fra lederen, skrevet av Haakon Flemmen.

(Foto: Massimo Finizio/Wikimedia commons)

«Enkelte dager er en velsignelse for dem som lever på jorden, andre dager er omskiftelige, grå og unyttige. For én er dagen god, en annen synes den er grå. Det er få som vet.» Hesiod vet. Og han anstrenger seg for å overbevise oss.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

(Illustrasjon: Photobucket)

Hva vil det si å forstå et språk? I sin masteroppgave viser Øystein Buran hvordan språkfilosofen Donald Davidson utfordrer tanken om at det er kjennskap til norsk gjennom ei ordbok som gjør oss i stand til å forstå hverandre. For Davidson er det vellykket kommunikasjon – hvor vi forstår hverandres språklige intensjoner – som er primært; språket som en ordbok er sekundært.

I samarbeid med Masterbloggen presenterer Salongen aktuelle masteroppgaver i filosofi. Ingrid Grønli Åm er Masterbloggens fagredaktør for filosofi og idéhistorie.

BOKOMTALE: Hvilken rolle kan naturen spille i historien om forvaltningen av naturen? Er «natur» et passivt objekt som politikken er reaktiv i forhold til? Eller er naturen noe som formes gjennom politikken? Kort sagt, har naturen en selvstendig rolle i historien? Kan vi tenke oss at naturen kan ta del i en historisk framstilling? Kristin Asdals bok Politikkens natur. Naturens politikk tar tak i sentrale problemstillinger fra internasjonale vitenskapsstudier og innpoder dem i en tradisjonstung norsk historiedisiplin.

Svein Atle Skålevåg er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (UiB)

Antisthenes (ca. 444–365). (Kilde: Wikimedia commons)

Anthistenes grunnla den kyniske skolen i antikken. Sokrates var kritisk. Da Anthistenes kledde seg i kappe av simpleste sort og kun bar på en stokk og en pung for å markere avstand til velstående athenere, sa Sokrates: «Jeg ser forfengeligheten tvers i gjennom kappen din, Anthistenes.»

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.