Drapet på en kvinnelig tenker

Matematikeren og filosofen Hypatia (død 415), slik Rafael portretterte henne i fresken Skolen i Athen (1509-1510). (Kilde: Wikimedia commons)

AKTUELT: Mordet på matematikeren og filosofen Hypatia markerer overgangen til den vitenskapsfiendtlige middelalderen, sier matematiker Audun Holme, som arbeider med en bok om matematikkens kvinner.

Holme mener det var mange kvinner som arbeidet med matematikk og annen vitenskap i oldtiden. I et intervju med forskning.no forteller han om den nyplatonske filosofen Hypia, som ledet den filosofiske skole i Alexandria og var en av de første kjente kvinnelige matematikere i Vesten. I 415 ble hun drept av en mobb, som ifølge tradisjonen var en del av biskop Kyrillos’ offensiv mot hedenske tenkere.

– Mordet markerer et tidsskille, mellom antikkens opplyste livsanskuelse og den mørke, vitenskapsfiendtlige middelalderen, sier Audun Holme, professor emeritus i matematikk ved Universitetet i Bergen.

Holme holdt nylig foredraget «Kvinner i matematikkens historie» ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen. Han peker på at det trolig fantes mange kvinner som drev med matematikk og filosofi i antikken. Holme viser blant annet til

– Det finnes mange andre indikasjoner på at kvinner var aktive i matematikken fra de tidligste tider. I gamle navnelister over de tidlige pytagoreerne for eksempel, er 7 prosent av navnene kvinnenavn.

Han nevner også senere kvinnelige forskere som Émilie du Châtelet (1706-1749), Maria Gaetana Agnesi (1718-1799), Sophie Germain (1776-1831), og Mary Sommerville (1780-1872).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *