Nytt Agora – om skulptur

I disse dager kommer årets siste nummer av Agora ut i postkassene. «Med skulptur som prisme søker dette nummeret av Agora å belyse mulige ruter gjennom kunstfilosofien i det historiske og argumentative spennet fra opplysningen via høymodernismen og frem til vår egen tids debatter,» heter det i lederen.

Fra Mari Lending og Kristin Gjesdals leder:

På tvers av faggrenser og interesseområder hersker det bred enighet om at den moderne estetikken innledes med Kants begrep om den rene smaksdommen slik den i all hovedsak er rettet mot det tidløst naturskjønne. Interessen for det kunstskjønne, tenker man seg, melder seg først senere, og er da knyttet til romantikkens metafysiske eller til og med religiøse aspirasjoner – også disse løsrevet fra konkrete historiske og sansemessige kontekster. Dette er en sannhet med modifikasjoner.

Skulpturen Le Halebardier av Alexander Calder (1971). En av artiklene i siste Agora tar for seg Calders skulpturer og Husserls kinesteser. (Kilde: Wikimedia commons)

Noen tiår før Kant ferdigstilte sitt estetiske hovedverk, Kritikk av dømme- kraften, etablerer opplysningstenkere som Laugier, Winckelmann, Diderot, Lessing og Herder en systematisk og dyptpløyende debatt om kunst, arkitektur, historisitet og sansemessighet. Denne diskusjonen har kommet i skyggen av smaksestetikken fra Kant, via romantikken og frem til modernismens betraktninger over kunst og form.

I dag ser vi en vending fra en tenkning omkring estetikk (i entall) til et sett av materielt og historisk funderte kunstfilosofier (i flertall). Med skulptur som prisme søker dette nummeret av Agora å belyse mulig ruter gjennom kunstfilosofien i det historiske og argumentative spennet fra opplysningen via høymodernismen og frem til vår egen tids debatter. Artiklene utdyper sammenhengen mellom kulturelle, urbane, tekstuelle, museale og historiske rom, konkret og symbolsk form, og forholdet mellom sansemessig opplevelse og begrepsmessig dømmekraft.

Artiklene

  • Kristin Gjesdal: «Skulptur, tragedie og kunstens avslutning. Hegel og Herder om estetikkens fremtid og fornuftens historisitet»
  • Victor Plahte Tschudi: «The Return of the Living Dead. Antikke statuer i renessansens Roma»
  • Mari Lending: «Spøkelsesmuseer. Arkitektonisk gipsskulptur»
  • Mari Hvattum: «’She came down like a dream’ Gordon Matta-Clarks Splitting »
  • Åsmund Thorkildsen: «Standing Still and Walking in New York

    (and Paris). Noen tanker rundt kubismen og dens betydning

    for konstruktivistisk skulptur»

  • Ina Blom: «Sosial skulptur. Joseph Beuys, nevroplastisitet og

    sosialplastisitet»

  • Mikkel B. Tin: «Tredimensjonale skulpturer i fire dimensjoner.

    Husserls kinesteser og Calders kinetiske skulpturer»

Annet: Jean-Paul Sartres Kritikk av den dialektiske fornuft

  • Audun Øfsti: «Utkast, innfall og avskjær (om Jean-Paul Sartre, Critique of Dialectical Reason, volume II»
  • Fredric Jameson: «Om Jean-Paul Sartres Kritikk av den dialektiske fornuft, bind I»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *