Det feilbarlige menneske

Bok: Det feilbarlige menneske – Øyvind Kvalnes

BOKNYTT: Flykapteinen landet på Fornebu med bremsene på. Da hjulene traff asfalten begynte de ikke å rulle som vanlig, men sto bom fast. Flyet seilte nedover rullebanen, mens dekkene flerret av. Til slutt stoppet det helt opp. Vettskremte passasjerer kunne etter hvert puste lettet ut. Ingen kom til skade denne gangen, men opplevelsen var rystende.

Salongen har invitert filosof Øyvind Kvalnes til å skrive om risiko i arbeidslivet i forbindelse med sin nye bok Det feilbarlige menneske.

Det er menneskelig å gjøre feil. I noen yrker kan feil få mer dramatiske følger enn i andre. En flykaptein og en kirurg bør helst ikke feile, siden andre menneskers skjebner hviler i hendene deres. Utøverne av disse yrkene er også feilbarlige, og denne erkjennelsen begynner å prege organiseringen av arbeidet deres. Det er ikke lenger en og en superperson som skal prestere, men et lag bestående av individer som er gjensidig avhengige av hverandre. Dette forutsetter dialog, respekt og ydmykhet. Evnen til å formidle og til å lytte settes på prøve i cockpit og i operasjonsstuen.

Kjenn deg selv

Det sokratiske mottoet «kjenn deg selv» kan tolkes i to forskjellige retninger. I vår kultur tenderer vi mot å tolke det individualistisk, som en oppfordring til å rette blikket innover og bli kjent med egen personlighet. Guttorm Fløistad har skildret hvordan mottoet opprinnelig ble tolket som et bud om å gjøre seg kjent med eget fellesskap. Å kjenne seg selv innebar å forstå hvilken plass en hadde blant andre mennesker. På hvilke måter er mitt liv og mine prestasjoner betinget av andres?

Fellesskapsdimensjonen i det sokratiske mottoet om å kjenne deg selv begynner å stå sterkere i miljøer som tidligere har forsøkt å dyrke frem ufeilbarlige vesener, skriver filosof og forfatter, Øyvind Kvalnes. (Foto: Sidsel Flock Backmann)

«Kjenn deg selv» har to dimensjoner, en som handler om individ og en som angår fellesskap. De siste årene har jeg hatt samtaler om feilbarlighet med individer og grupper i ulike deler av arbeidslivet. Innen transport og helse, men også i finans, industri, idrett og andre aktivitetsområder er en opptatt av å forholde seg aktivt til fenomenet. I boken Det feilbarlige menneske: Risiko og læring i arbeidslivet forsøker jeg å presentere noen begreper, modeller og spørsmål som kan brukes i et slikt arbeid.

Prestasjoner i fellesskap

Jarle Gimmestad i SAS var flykapteinen i åpningseksempelet. I dag foredrar han engasjerende og klokt om sikkerhet og samhandling. Personlige erfaringer omsettes til generelle innsikter som er relevante i alle miljøer hvor folk skal prestere noe sammen. Gimmestad forteller at sikkerheten i luftfart tidligere baserte seg på individuelle prestasjoner fra ufeilbarlige supermennesker. Den strategien slo feil.

De høyst rangerte flykapteinene var oftere innblandet i ulykker enn andre. De hadde den livsfarlige statusen av å være plettfrie og ufeilbarlige. Folk nølte med å melde fra til dem om forglemmelser og feil. Enkelte flykapteiner utviklet en arroganse som gjorde dem uimottakelige for kritiske tilbakemeldinger.

Gimmestad sier at sikkerhet i luften i dag bygger på felles prestasjoner fra feilbarlige individer som er gjensidig avhengige av hverandre. Denne endringen har gjort at det er langt tryggere å fly i dag enn det var da ansvaret lå hos de såkalt ufeilbarlige.

En lignende innstilling til menneskelig feilbarlighet begynner å vinne fotfeste i helsevesenet. Lucian L. Leap ved Harvard Business School of Public Health beskriver det slik: «Vi beveger våre modeller for omsorg fra å være avhengig av høy kvalitet på uavhengige, individuelle prestasjoner, til samarbeidende, tverrfaglig lagarbeid basert på gjensidig avhengighet.»

Uendelighetens fortvilelse

Sikkerhet i luften i dag bygger på felles prestasjoner fra feilbarlige individer som er gjensidig avhengige av hverandre. (Illustrasjon: Wikimedia commons)

Søren Kierkegaards begrep om uendelighetens fortvilelse kan brukes til å skildre hvor krevende det kan være å innrømme egen feilbarlighet. I Kierkegaards tenkning fremstilles mennesket som et vesen utspent mellom det timelige og det evige. Det kan sitte langt inne å innrømme egne feil innen et felt hvor en svært gjerne vil prestere på høyt nivå. Feil er en påminnelse om egen utilstrekkelighet, noe som kan skape fortvilelse over å være forgjengelig

Fellesskapsdimensjonen i det sokratiske mottoet om å kjenne deg selv begynner å stå sterkere i miljøer som tidligere har forsøkt å dyrke frem ufeilbarlige vesener. Fra et filosofisk ståsted er det spennende å bidra med begrepsoppklaring, og med spørsmål som kan gjøre samtalen konkret og målrettet.

Litteratur

  • Fløistad, Guttorm, Kunsten å omgås hverandre, Gyldendal Forlag (1998).
  • Kvalnes, Øyvind, Det feilbarlige menneske: Risiko og læring i arbeidslivet, Universitetsforlaget (2010).
  • Leape, Lucian L., «Errors in medicine», Clinica Chemica Acta (2009).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *