Metonymi i kontekst

«‘Kyllingsalaten’ i hjørnet er i ferd med å bli utålmodig», kan en servitør si til en kollega. Men strengt tatt er det ikke salaten som har mistet tålmodigheten. (Illustrasjon: iStock)

Tenk deg at du jobber på kafé. Det er en hektisk dag, og mange gjester venter på maten sin. Mens du serverer et ungt par, gjør kollegaen din deg oppmerksom på at «‘Kyllingsalaten’ i hjørnet er i ferd med å bli utålmodig». Forutsatt at kyllingsalat står på menyen, vil du raskt identifisere referenten til uttrykket «kyllingsalaten» som mannen i hjørnet, som har bestilt kyllingsalat. Trolig vil du også oppfatte utsagnet som en oppfordring til å servere mannen så raskt som mulig.

Av Ingrid Lossius Falkum

Eksempelet illustrerer et gåtefullt fenomen i vår kommunikasjon: Noen ganger bruker vi et uttrykk til å referere til noe helt annet enn den betydningen uttrykket har rent språklig. En slik bruk av referensielle termer kalles metonymi. Forskningsprosjektet «Metonymy in Context and Communication» vil utforske hvordan vi forstår slike uttrykk i vår kommunikasjon.

Hva er metonymi?

Det finnes en rekke etablerte eksempler på bruk av metonymi blant ulike grupper av språkbrukere. Ett er sykehuspersonalet som refererer til pasientene sine gjennom diagnosene de har fått («Hjerteinfarktet på 306 er dårligere i dag»). Et annet er professoren som beskriver studentene sine ut fra hvilken akademisk grad de holder på med («Ph.D.-en har jammen jobbet lite i det siste»). En utbredt praksis i mange språk er å referere til romaner ved hjelp av navnet på forfatteren («Proust er krevende å lese»), og til personer på bakgrunn av et framtredende ytre trekk eller en egenskap («Den rosa skjorta klarer ikke å holde munn», «Mesterhjernen tatt på ettårsdagen for ranet»).

Ingrid Lossius Falkum har fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet «Metonymy in Context and Communication». Målet er å utarbeide en kognitivt plausibel redegjørelse for hvordan vi forstår metonymiske uttrykk. (Foto: I.F.)

Metonymi kjennetegnes ved at et uttrykk brukes til å referere til noe som ligger utenfor den språklig bestemte referansen – og forutsetter at den språklig bestemte referansen og den «metonymiske» referansen står i et visst forhold til hverandre. Slik kafégjesten står i et forhold til kyllingsalaten han har bestilt, pasienten til sin diagnose, professoren til sin Ph.D.-student, forfatteren til sin roman og så videre.

Metonymi oppstår naturlig i kommunikasjon, og mye tyder på at fenomenet finnes i de fleste språk. Likevel har vi fortsatt liten kunnskap om hvilke mekanismer som styrer bruken av metonymi.

Hvordan er vi i stand til å identifisere den riktige referenten til et språklig uttrykk som brukes metonymisk? Hvilke kognitive mekanismer spiller inn? Hva kreves av konteksten for at et metonymisk uttrykk skal være virkningsfullt eller i det hele tatt forståelig? Og hvorfor oppstår egentlig metonymi?

Kreativ navngiving?

Metonymi et beskrevet som et resultat av vår tilbøyelighet til å omtale personer og objekter gjennom framtredende egenskaper de innehar. En av arbeidshypotesene til dette prosjektet er at referensiell metonymi innebærer en slags kreativ form for «navngiving», der en framtredende egenskap ved en referent brukes til danne et nytt navn.

«Pennen er mektigere enn sverdet», heter det. Uttrykket inneholder to metonymier, som referer til henholdsvis språklig makt og voldsmakt. (Illustrasjon: iStock)

En slik form for navngiving kan ha ulike kommunikative formål. Der det metonymiske uttrykket har en referensiell funksjon, synes hensikten å være å oppnå en rask og effektiv identifisering av en gitt referent hos tilhøreren, for eksempel når professoren refererer til doktorgradsstudenten hun veileder som «Ph.D.-en». I andre tilfeller kan det ha en holdningsuttrykkende funksjon, der formålet er å framheve, eller gjøre tilhøreren oppmerksom på, et trekk ved referenten. For eksempel at han har på seg en rosa skjorte, eller er spesielt smart (jf. «Mesterhjernen» brukt til å referere til Nokas-dømte David Toska).

Som oftest framhever denne bruken av metonymi en holdning taleren har til referenten, som kan være positiv eller negativ. Slike tilfeller har mye til felles med kallenavn (slik «Mini» og «Stutt-tjukken» refererer til tidligere landslagspillere i fotball Jan Ivar Jacobsen og Erik Holtan) og kan gi opphav til sosialt stigmatiserende og/eller rasistiske uttrykk. Et eksempel er sørlendingers bruk av uttrykket «kluthue» til å referere til sommergjester fra Bærum og Oslo vest med skautliknende hodeplagg. Et annet er den sterkt nedsettende betegnelsen «svarting», brukt om mennesker med mørk hud.

Metonymi og språkprosessering

Dette prosjektet søker å undersøke nærmere forbindelsen mellom metonymi, kallenavn og sosialt stigmatiserende uttrykk på den ene siden – og bruken av metonymi som et effektivt verktøy for referansetilordning på den andre siden.

Et viktig spørsmål er på hvilken måte tilstedeværelsen av et metonymisk uttrykk påvirker prosesseringen av en ytring.

Er det hovedsakelig et middel for å redusere kostnadene ved prosessering, slik vi kanskje kan forvente i eksempelet ovenfor der kaféarbeideren refererer til gjesten ved hjelp av retten han har bestilt? Eller brukes det primært for å formidle ekstra informasjon om referenten, og er dermed mer kostnadskrevende å prosessere enn en mer direkte beskrivelse av referenten ville vært?

Spørsmålet om hvordan ytringer prosesseres står sentralt innenfor kognitiv vitenskap, særlig psykolingvistikk og pragmatikk. Prosjektet inngår på denne måten i en større forskningskontekst der målet er å oppnå en dypere forståelse av hvordan språkevnen vår fungerer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *