Turn on, tune in, drop out

(Illustrasjon: iStock)

«Engleaktige hipstere som brant av lengsel etter den urgamle himmelske kontakten med den stjerneglitrende dynamoen i nattas maskineri, som huløyde og høge satt og røyka i det overnaturlige mørket i kaldtvannskåker som svever over høydedraga i byen i jazzmeditasjoner…» Ungdommen nå for tida!

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

LES OGSÅ: Atombomber og tørr martini

Turn on

Turn on er klassisk «beat-speak». Og skremmende for the establishment: Hvorfor vil noen turn on og drop out når det som gjelder er å tilpasse seg samfunnet en lever i? Skaffe jobb, stifte familie, kjøpe villa, bil, garasje, gressklipper, hund, tvillinger, svigermor, landsted og sikre en stabil tilførsel av gin og tørr martini.

Psykologen, skribenten og psykedelia-aktivisten Timothy Leary fant på slagordet som er overskrifta vår i dag: «Turn on, tune in, drop out». Idéen var naturligvis å gå innover i seg selv – framfor å gå utover etter de materielle tingene. (Bilen, kjerringa, villaen og alt det der). Å lete etter meningen med det hele i sitt indre.

Tune in

For det etablerte Amerika var dette en trussel. Og for senator Joseph McCarthy og FBI-sjefen J. Edgar Hoover var det ikke bare en trussel, det var et tegn på at Amerika var hjemsøkt av femtekolonnister, landsforrædere, agenter for kommunistene i Sovjetsamveldet. Sabotører. Beatpoeten Allen Ginsberg ble stilt for retten etter utgivelsen av Hyl (Howl):

Amerika, det er dem slemme russera.

Dem russera, dem russera og dem kinesera. Og dem russera.

Russland vil ete oss levende. Russland er maktsyk. Hun vil ta fra oss alle bila i garasjene våre. Hun forlanger de iranske oljefelta. Hun vil overta de mellom-amerikanske bananrepublikkene våre.» (Ginsberg (1955), oversatt av Olav Angell)

Drop out

Men hvordan bekjemper man tidsånden? Med overvåkning og skjulte mikrofoner? Yrkesforbud? Kriminalisering? Det er lett å bli vemodig og sorgmunter når man ofrer litt av oppmerksomheten sin på amerikansk førti- og femtitall. Rebellene var egentlig uskyldige, blåøyde samfunnskritikere som nektet å innordne seg.

Jeg kommer i tanker om en replikkveksling fra filmen The Big Chill, der en av hovedpersonene ligger på sofaen og ser i taket:

Skulle ikke du fullføre eksamen på universitetet?

Nei.

Hvorfor ikke?

Jeg digger ikke den derre fullføregreia di…

Interesserte kan høre ukens utgave av Studio Sokrates på nettradio her: Turn on, tune in, drop out

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *