Færre kvinner tar doktorgrad

(Illustrasjon: iStock)

OPPDATERT: Antall avlagte doktograder i filosofi og idéhistorie har økt de siste årene. Men kvinneandelen er betydelig redusert i den siste treårsperioden. – I Bergen opplever vi svikt i rekruttering av kvinner allerede på masternivå, sier instituttleder Vigdis Songe-Møller.

LES OGSÅ: Hvor er kvinnene i norsk filosofi?

Flere avlegger doktorgrad i filosofi og idéhistorie, men andelen kvinner har fått ned de siste årene. (Kilde: NIFU)

Av Haakon Flemmen

I årene 2008 til 2010 avla tilsammen 30 personer doktorgrad i filosofi og idéhistorie. Til sammenligning var tallet i den foregående treårsperioden 25. Dette viser en oversikt fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som Salongen har fått tilgang til.

Kvinner har alltid vært i mindretall blant de som avlegger doktorgrad i filosofi og idéhistorie, en skjevhet som ble enda tydeligere i den siste treårsperioden. Mens det var 9 kvinner blant de 25 som avla doktorgrad i perioden 2005 til 2007, var bare 6 av 30 kvinner i den påfølgende treårsperioden.

Det betyr at andelen kvinner er gått ned fra 36 prosent i perioden 2005–2007 til 20 prosent i 2008–2010.

Av og for menn

Utviklingen bekymrer Vigdis Songe-Møller, leder for Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen.

– Man kunne ha håpet at kvinner etter hvert hadde funnet seg bedre til rette i filosofien, men det ser altså ikke ut til å være tilfelle. Én grunn til dette kan være at de dominerende retningene innen dagens filosofi ikke har tatt inn over seg fagets opplagte kjønnsdimensjon. Her kan det se ut som om andre humanistiske og samfunnsvitenskapelig fag er kommet lengre enn filosofi. En annen grunn er antakelig historiens gjentakende karakter: filosofi har tradisjonelt vært et fag utformet av menn og for menn, innhyllet i en intellektuell aura av kvasimaskulin karakter. Eller sagt på en annen måte: Det kan se ut som om unge menn lettere identifiserer seg med den dominerende filosofiske diskursen, mens den virker fremmedgjørende på mange unge kvinner, forklarer hun i en e-post til Salongen.

LES OGSÅ: Viktige kvinner i norsk filosofihistorie?

Vigdis Songe-Møller (Kilde:UiB)

Songe-Møller sier hun ikke er «særlig optimistisk» med tanke på en snarlig forbedring av kjønnsbalansen blant filosofidoktorer.

– Ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier i Bergen opplever vi svikt i rekruttering av kvinner allerede på masternivå. Ved utlysning av stipendiatstillinger er det rimeligvis alltid en god del flere mannlige enn kvinnelige søkere, og det er derfor ikke urimelig at disse stillingene oftest blir besatt av menn.

Få kvinner søker stillinger

Og problemet gjelder ikke bare Norge:

– Da vi i vinter lyste ut to førsteamanuensisstillinger i filosofi, fikk vi 58 søkere fra en rekke ulike land: USA, Canada, Frankrike, Italia, Tyskland, Ungarn, Belgia, Storbritannia, Irland, Island, Finnland, Sverige, Danmark og Norge. Bare sju av søkerne er kvinner, det vil si tolv prosent. Dette kan tyde på at det også internasjonalt er en skjev kjønnbalanse blant personer med doktorgraden i filosofi, forklarer Songe-Møller.

Filosofi og idéhistorie er blant fagene NIFU fører spesifikk statistikk over. Hvilke doktorgrader som plasseres innen disse fagene er imidlertid basert på avhandlingenes temaer, noe som gjør at registreringen til dels er basert på skjønn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *