Forskning

Frihet gjennom fellesskap

Publisert
(Illustrasjon: Masterbloggen)

Er staten først og fremst til for å sikre individets rettigheter og egeninteresser, slik den liberale tradisjonen har fremstilt det? Eller må staten bli forstått som et fellesskap som former og utvikler oss til samfunnsdeltagere, slik Hegel legger vekt på? Anders Skrede viser i sin masteroppgave hvordan Hegels tenkning kan aktualiseres som en kritikk av nyliberalismens frihetsbegrep.

I samarbeid med Masterbloggen presenterer Salongen aktuelle masteroppgaver i filosofi. Ingrid Grønli Åm er Masterbloggens fagredaktør for filosofi.

To ulike begreper om frihet

NY SPALTE: I samarbeid med Masterbloggen presenterer Salongen aktuelle masteroppgaver i filosofi.

Skrede tar utgangspunkt i en undersøkelse av frihetsbegrepet hos den liberale tenkeren Isaiah Berlin (1909– 1997). Hos Berlin tegnes et skille mellom positiv og negativ frihet, som i kortform kan oppsummeres som forskjellen mellom frihet til (positiv) og frihet fra (negativ). Hvis noen hindrer deg i å gjøre noe du ønsker å gjøre så er det negativ frihet du mangler. Negativ frihet er et politisk ideal for Berlin, i likhet med en rekke andre liberale tenkere.

Staten er til for å garantere for individets negative frihet fra overmakten, slik at enhver er fri til å utfolde sine egeninteresser.

Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831). Her portrettert av Jakob Schlesinger i 1831. (Kilde: Wikimedia commons)

G.W.F. Hegel (1770–1831) mener derimot at forutsetningene for frihet kun er å finne innenfor staten. Han har et positivt frihetsbegrep og er opptatt av den sosiale dimensjonen ved frihet, hvilke interne grunner vi har for å handle og hvordan vi rettferdiggjør våre handlinger ovenfor hverandre. Hegel ser det slik at for å kunne respektere andres (negative) frihet, må en blant annet læres opp i hva det å respektere andres frihet betyr. Staten realiserer frihet ved å forme individene, ved å integrere dem slik at de ser hvordan egen frihet henger sammen med andres frihet, og det er kun innenfor staten vi finner de rammer og institusjoner som er nødvendige for frihet.

Hegel og fellesskapet

Gjennom Hegel vil Skrede vise begrensningene ved Berlins negative frihetsbegrep, som utelukker det å problematisere hvilke interne grunner et individ har til å handle. Negativ frihet er kun «formell» – i den forstand at det ikke blir gitt noe innhold til hva en skal gjøre, hvordan en skal leve sitt liv eller hva som er gode eller dårlige valg. Berlin er, i likhet med et flertall av moderne liberale tenkere, kritisk til Hegels stat og frykter at Hegels begrep om frihet vil lede til en totalitær stat som ønsker å forme og manipulere individet. Skrede stiller i sin oppgave spørsmål ved om det i dag ikke er markedet, heller enn staten, som har størst innflytelse over individets frihet.

Isaiah Berlin (1909–1997). (Kilde: Wikimedia commons)

Berlins negative frihetsbegrep er, slik Skrede ser det, ute av stand til å problematisere denne type påvirkning – og dermed kanskje dårlig egnet til å være på høyde med dagens utfordringer.

Skrede argumenterer for at det fins viktige innsikter hos Hegel som kan synliggjøre svakheter ved den liberale tradisjonens frihetstenkning. Hegels frihetsforståelse knytter individene til et moralsk fellesskap og viser hvordan dette er nødvendig for å utvikle autonome og moralske individer. Frihet må hos Hegel hele tiden bli forstått ikke som en egenskap enkeltindividet besitter naturlig – og som vi kan hindres eller ikke hindres i å utøve (negativ frihet) – men som noe vi oppnår i fellesskap.

Les mer om Anders Skredes masteroppgave på Masterbloggen.

Powered by Labrador CMS