Får 14 millioner for å bli bedre

(Illustrasjon: iStock)

AKTUELT: I fjor ble norsk filosofi og idéhistorie evaluert. Nå deler Forskningsrådet ut penger for at norske filosofer og idéhistorikere skal bygge nettverk, styrke forskerskolene og rekruttere flere kvinner.

LES MER: Alt om evalueringen

I 2008 bestemte Forskningsrådet at filosofi- og idéhistoriefagene i Norge skulle evalueres. Det ble oppnevnt et utvalg av eksperter fra de øvrige nordiske landene, som høsten 2010 la frem sin evalueringsrapport.

Todelt konklusjon

Rapporten omfattet forskningsmiljøene ved filosofi og idéhistorie ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU i Trondheim. Utvalget vurderte miljøene med tanke på kvalitet og relevans samt nasjonalt og internasjonalt samarbeid i perioden 2004–2008.

Evalueringen konkluderte todelt: På den ene siden drives det mye god forskning innen filosofi- og idéhistorie i Norge. På den andre siden har fagmiljøene et stort uutnyttet potensial. Dette skyldes blant annet manglende samarbeid mellom institusjonene og de enkelte fagmiljøene. I tillegg påpekte utvalget svakheter knyttet til forskerutdanningen og forskernes mobilitet.

Oppfølging

Rett etter at evalueringsrapporten ble lagt frem, ble det avholdt et høringsmøte med de ulike miljøene. De sendte også skriftlige uttalelser om evalueringen til Forskningsrådet. På bakgrunn av dette besluttet Forskningsrådet at det skulle settes ned et nytt utvalg – nå for å komme med forslag og anbefalinger til tiltak i kjølvannet av rapporten. Dette er det såkalte oppfølgingsutvalget.

I tillegg lyser Forskningsrådet nå «ut midler til oppfølgingstiltak i form av institusjonsforankrede strategiske prosjekter og at utlysningen av midlene utformes i lys av oppfølgingsrapporten». Utlysningen ligger ute på Forskningsrådets nettsider.

Nasjonal konferanse

Oppfølgingsrapporten foreslår noen hovedtiltak knyttet til «samarbeid og nettverksdannelser». Ett av dem er en utlysning av tre «nasjonale nettverksbyggingsprosjekter»: Disse midlene skal benyttes til planleggingsmøter og felles vitenskapelig aktivitet som konferanser, seminarer, workshoper og gjesteforelesninger.

I forlengelsen av dette forslås det også at man oppretter en nasjonal konferanse for filosofi og idéhistorie.

Denne skal avholdes annethvert år med oppstart i 2012. Utvalget ser for seg en konferanse der miljøene kan møtes og der forskere, deriblant stipendiater, kan legge frem sine arbeider. Det foreslås at ansvaret for den nasjonale konferansen går på omgang mellom miljøene.

Det er også et ønske at institusjonene tilbyr hospitering i Norge og gjør dette mer attraktivt.

Samarbeid om forskerutdanning

Forskerutdanningen ved filosofi og idéhistorie er langt fra tilfredsstillende, ifølge evalueringsrapporten. Den anbefaler også et nasjonalt samarbeid på dette området. Den nye oppfølgingsrapporten poengterer at dette ikke minst gjelder forskerutdanningen i idéhistorie, som i dag må samarbeide med en rekke fag som har forholdsvis lite til felles med idéhistorie.

Gjennom et nasjonalt samarbeid om en forskerskole i filosofi og idéhistorie ser man for seg at kursene vil bli mer relevante for den enkelte stipendiatens arbeid. I tillegg vil dette kunne åpne opp for nettverksbygging blant stipendiatene og dermed mer samarbeid på tvers av institusjonene, mener utvalget.

LES OGSÅ: Fjellbjørka og konferansekarusellen

Oppfølgingsutvalget foreslår at denne forskerskolen hvert år arrangerer to eller tre nasjonale kurs, som holdes ved én av de fire institusjonene. Forskerskolen bør også tilby et årlig kurs i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi. Undervisningen på disse områdene er nemlig ikke god nok, ifølge utvalget. I tillegg ønsker utvalget seg et nordisk samarbeid om forskerutdanningen.

Vil ha mer publisering

Evalueringsrapporten pekte på at det var ønskelig med flere publikasjoner, særlig internasjonalt. Oppfølgingsutvalget påpeker at dette i hovedsak er institusjonenes ansvar, men utvalget kommer også med noen forslag til bedringer.

Ett av forslagene går ut på at forskerne får opplæring som gjør dem i stand til å publisere internasjonalt på høyt nivå. I tillegg er utvalget opptatt av at forskernes seminarer resulterer i nye publikasjoner.

Hva med kvinnene?

Når det kom til rekrutteringen, pekte evalueringen på den skjeve kjønnsfordelingen i de to fagene. Den er ifølge oppfølgingsutvalget «prekær».

Her foreslår utvalget kalling av fem kvinnelige professor II, én ved hvert at de fem miljøene. I tillegg foreslås det gjesteforskeropphold, en mer aktiv rekrutteringspolitikk og et kvalifiseringsstipend for kvinnelige førsteamanuenser.

LES OGSÅ: Hvor er kvinnene i norsk filosofi?

Et annet problem er at unge forskere har få alternativer til ansettelser. Her foreslås det opprettelse av fire stipendier som kan søkes av de miljøene som er evaluert. Ifølge utvalget bør stipendene fordeles til idéhistorie ved Universitetet i Oslo, til NTNU i Trondheim, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.

14 millioner

Til sammen er det avsatt inntil 14 millioner kroner fra Forskningsrådet til de såkalte oppfølgingstiltakene, som er nøyere spesifisert i utlysningen på Forskningsrådets nettsider.

Det kan søkes om midler over en 3-årsperiode, og alle midlene vil fordeles ved denne søknadsrunden med frist 12. oktober. Det er ledelsen ved de relevante fakultetene som skal sende inn søknadene. Tidligst tillatte prosjektstart er 1. januar 2012, opplyser Forskningsrådet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *