Teknologi

Dette innlegget er basert på en artikkel i Filosofisk supplement / 1-2012

Nytt Filosofisk supplement

Man sier at teknologien griper om seg og spiller en større rolle nå enn tidligere. Men hva er teknologi? Her er et svar: En iPod ligger på et bord i et lite, bart rom; iPoden er teknologisk, bordet er det ikke. Feil. Bordet er også teknologi, men en form for teknologi man tar for gitt.

Bordet er til og med en viktig form for teknologi: Det holder ting unna gjørme, vann og dyr, og gjør omgangen med tingen enklere. Videre henviser det til menneskelig virksomhet: Noen må ha laget det og ikke hvem som helst – en snekker, en tekniker. Hvis man godtar dette, ligger ikke slutningen om at teknologi dreier seg om bruk langt unna. Man kan i så fall si at «teknologi» betegner de tekniske ting og at de tekniske ting er de ting som krever teknikk.

Teknologien som sådan blir dermed systemet av tekniske innretninger og teknikker. Og da kan man si at forskjellen på dagens samfunn og jordbrukssamfunnet ligger i systemets bredde og dybde. Men er dette en vesensforskjell? I alle tilfeller dreier det seg om ferdighet og kunst – grekernes tekhnê.

Om man nå er tilbøyelig til å tro at teknologien i bunn og grunn alltid spiller den samme rollen, glemmer man å ta i betraktning hva mange regner for datateknologiens tinde: kunstig intelligens og kunstig virkelighet. I takt med at simulerte bevisstheter og simulert virkelighet stadig virker virkeligere, blir det vanskeligere å benekte at mennesket er i ferd med å transformere sin verden. Hvor stor interesse har våre forfedres ferd gjennom og ut av naturen når vi kan erstatte virkeligheten som natur-teknologi-dikotomien har gitt oss, og omforme oss selv etter eget forgodtbefinnende?

Kropp, natur, teknikk og bevisste maskiner

I dette nummeret av Filosofisk supplement behandler vi teknologien på flere nivåer. Espen D. Stabell utforsker forholdet mellom menneskets inngripen i omgivelsene og omgivelsenes virkning på mennesket i «Kroppens økologi». Han tar utgangspunkt i Maurice Merleau-Pontys kroppsfilosofi og argumenterer for at den ubearbeidede naturen er konstitutiv for den menneskelige bevissthet. Ørjan Steiro Mortensen argumenterer på sin side for at teknologien spiller en helt egen rolle i interaksjonen mellom menneske og verden. Han hevder at Heideggers brukstingsbegrep ikke dekker den moderne teknologiske ting. Lars-Erik Bruce argumenterer for at maskiner kan være bevisste. Han angriper John Searles tankeeksperiment om «det kinesiske rom», som ved første øyekast taler sterkt imot maskinenes oppvåkning.

Lukian på norsk

Jens Kristoffer Haug henter Arnold Gehlen frem fra gjemselen. Gehlen var med i nazistpartiet og argumenterte for nødvendigheten av sterke samfunnsinstitusjoner. Bak denne forstemmende fasaden finner man imidlertid en interessant utlegning av menneskets forhold til natur og teknologi. Ifølge Gehlen er mennesket et utskudd, utilpasset og utilpass i sine naturlige omgivelser. Videre har vi gleden av å trykke den første norske oversettelsen av Lukian, den greske satirikeren. Roger Bakke har oversatt et utdrag fra hans «Sanne historier», der Lukian beretter om sine opplevelser i rommet og hva slags vesener man kan støte på når ens skip blir kastet femti tusen meter opp i været. I masterkritikkspalten tar Inga Oskal Eidsvåg og Vilde Pettersen for seg Hege Dypedokk Johnsens oppgave om Platons kjærlighetsbegrep. Espen D. Stabell har anmeldt den nye oversettelsen av Hegels «Logikken». Og vi kan rapportere fra teknologikonferansen «Technologies of Memory» som fant sted på UiO før jul.

Ny spalte: Utenfor akademiet

I dette nummeret starter vi også opp en ny spalte: «Utenfor akademiet». Her vil vi fremheve filosofenes gjøren og laden utenfor studerkammeret. I filosofenes rekker finner vi mange idiosynkrasier, og enhver filosofistudent bør vite hva slags personligheter som skjuler seg bak fagtekstene de leser, og få lure på slikt som om stoikernes fremste hjerne, Khrysippos, virkelig døde av latter da han så et esel ete en fiken. I tillegg stiller vi med utdrag fra den leksikryptiske encyclopedi, reisebrev fra San Diego, mesterbrev og quiz.

Filosofisk supplement er et studentdrevet tidsskrift tilknyttet program for filosofi ved Universitetet i Oslo, i salg på Akademika, Tronsmo, Norli Universitetsgaten, Tanum Majorstuen, Langbrecke Bok- og Papirhandel, Bislett Bok, samt i utvalgte Narvesen- kioskar. Et årsabonnement koster 140 kroner (4 nummer). Besøk nettsiden eller send en e-post til filosofisk-supplement@ifikk.uio.no for å bestille.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *