Vil De bli nihilist i aften?

2080077_h51a7ca843dc11f16e6d6_v1330085147_1024x1024

Nietzsche (Kilde: Wikimedia commons)

STUDIO SOKRATES: Det spørs hvordan man ser på syndefallet. Den gamle visa om Adam og Eva og eplet og slangen. Kanskje det ikke var et fall – men et hopp! Kanskje Eva og Adam hoppet ut av Edens have til et nytt liv med ansvar og frihet?

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Eplet, slangen og synden

Vi husker fra bibelhistorietimene på folkeskolen at slangen spurte Eva om Gud hadde sagt noe om hva de fikk lov å spise i Edens have. Eva svarte at de ikke fikk røre kunnskapens tre og ikke spise av fruktene på treet. Eva tok seg et eple likevel – fordi slangen sa det ville åpne øynene hennes. Hun ville ligne på Gud og forstå forskjellen på rett og vrangt. Ja, og resten husker vi.

Jødiske skriftlærde så ikke på dette som et fall, men snarere som en kontrakt mellom Gud og menneskene: Nå kunne historien begynne, og mennesket kunne ta ansvar for seg selv og sine handlinger. Gud og menneskene samarbeider. (På godt og vondt.)

Nietzsche

Kristendommen kom til å se annerledes på saken. Eplet og slangen er symboler på et drastisk feiltrinn som rammer menneskeslekten i alle etterfølgende generasjoner. (Arvesynden.) Feiltrinnet i Edens have ble korrigert av Jesus i dette at Jesus lærte oss om nåden. Den som erkjenner synden kan benådes, frelses og frifinnes. Men bare den som erkjenner sine synder.

Det er naturligvis her Nietzsche klinker til så det gnistrer under den filosofiske hammeren. En tro som fokuserer så sterkt på synd og botsøvelser er patologisk. Man blir syk av den. Eller en likegyldig søndagskristen som besøker kirken og hører litt om døden på korset, går hjem og koker fårikål. Som om ingenting har hendt (!).

Nihilisme?

Nietzsche mislikte den sterke forkuseringen på synd og botsøvelser. Vi nevnte litt om hans forståelse av vellysten som akkompagnerer selvplaging og syndsbevissthet da vi skrev om vellystens variabler for et par uker siden. De kristnes gud har mistet kraften sin, den duger ikke lenger som kilde for moralen. Slik dukker nihilismen opp hos filosofen:

Ingen verdier kan forankres eller begrunnes lenger. Livet ER, og dermed basta! (Mer om denne siden av saken i Studio Sokrates om Hvilken verden er den virkelige?.)

Nietzsche ser for seg at i en tilstand der ingen verdier har forrang, må vi lide oss fram til ny erkjennelse. Lide oss fram til en ny selvforståelse, til nye verdier – enten disse kommer «utenfra» (en ny Gud) eller «innenfra» (forankret i oss mennesker).

På dette punkt dukker forestillingen om overmennesket opp: Den som klarer å gjennomleve denne eksistensielle lidelsen er «mer enn menneskelig». Overmenneskelig, tenker Nietzsche. (Han sikta ikke til tyskerne.)

Vil De bli nihilist i aften?

Det er kanskje fristende å følge Nietzsche et stykke på veien i dette tankesporet. De fleste vil likevel si takk for følget når nihilismen dukker opp og «alt er lov». Den ulykksalige koblingen mellom Nietzsche, «overmennesker» (og «herrefolk») fikk verden nok av etter Auschwitz, Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Disse erfaringene gjør det vanskelig å få øye på et annet poeng Nietzsche framfører i tekstene om nihilisme og overmennesket, nemlig kritikken av alle former for tenkning som påberoper seg absolutt gyldighet. Enten det er scientismen som hevder vitenskapen kan svare på Alt, eller det er religiøse bevegelser med den samme grunninnstillingen. Nietzsche går til angrep på alle former altomfattende ambisjoner.

Har du hørt på maken?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *