Europa på trykk

TIDSSKRIFT: Marx, Freud og Nietzsche skrev ikke på engelsk. Det gjorde heller ikke Kant, Hegel og Heidegger. I Tyskland tenkes det fremdeles på tysk, selv om vi hadde foretrukket at de brukte engelsk. Slik er verden. Merkur, med den flotte undertittelen «tysk tidsskrift for europeisk tenkning», må være et av Europas viktigste allmennkulturelle tidsskrift. Nå har de fått ny redaktør. Det er ikke hverdagskost i virkelig toneangivende publikasjoner.

Av Henrik Keyser Pedersen

Det forrige redaktørparet, den stillferdige Kurt Scheel og den intellektuelt markante Karl Heinz Bohrer, hadde hånd om tidsskriftet i nesten 30 år. I forrige nummer kunne man lese tankevekkende oppsummeringsartikler over tre tiårs åndsliv. Bohrer vil bli husket for sin orientering mot estetikk og et helhjertet forsvar for de bedre deler av en tysk nasjonal tradisjon fra før 1933.

Den nye redaktøren, Christian Demand, går ikke rundt grøten. Hans første utgave av Merkur satser på bakgrunnsanalyser om den politiske situasjonen i Europa. Hovedartikkelen handler om Tysklands nye rolle i Europa, om en nasjon som motvillig, men pliktbevisst må lære seg å leve opp til et naturlig hegemoni i EU. Artikkelen er klartenkt. Perspektivet er statsvitenskapelig. I tysk sammenheng er forfatteren Christoph Schönberger ung (f. 1966). Man får lyst til lese mer fra hans hånd.

En annet høydepunkt er Philip Manows (f. 1963) kritiske korrektiv til den klassiske anklagen om demokratiunderskudd i EU. Forfatterens poeng er at underskuddet har sine røtter på nasjonalt plan. EU-skepsisen fanges ikke opp av de nasjonale folkepartier som generelt er langt mer EU-vennlige enn deres velgermasse. EUs sanne demokratiske underskudd består derfor i at EU-skepsisen er underrepresentert på nasjonalt nivå, at elitenes integrasjonsiver er uten ryggdekning. Manow forventer at vi ved kommende valg vil se nye EU-skeptiske partier på frammarsj.

Legger vi til at det første nummeret også består av solide, prinsipielle forsvar for asylretten og nasjonalstaten, aner man at Demand tenker borgerlig politikk på en måte som også norsk venstrefløy kan lære noe av. Tilfanget av skribenter markerer et generasjonsskifte, og det harmonerer kanskje med de nye utfordringene som Tyskland står overfor i rollen som Europas største nasjon.

Teksten sto opprinnelig på trykk i Klassekampen 25. februar 2012.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *