Harlem-renessansen

New York City (Kilde: Wikimedia Commons)

STUDIO SOKRATES: En gang etter første verdenskrig forandret den vanlige oppfatningen av begrepet «neger» seg i USA. Mangel på arbeidskraft i nordstatene trakk tusenvis av afroamerikanere nordover til de store byene. Bomullsplukkerne ble arbeidsfolk og byfolk. Han som alle ropte «boy» til begynte å omtale seg og sine som «man». «Hey, man! Let’s move to Harlem, let’s go to the Big Apple!» Slik startet Harlem-renessansen.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

New York

New York er en av verdens travleste havnebyer; her holder pengene hus på Wall Stret, avishusene på Fleet Street, musikk og teater på Broadway og jazzen i Harlem. Et heldig sammentreff av tilfeldigheter og flaks gjorde at den hvite middelklassen som holdt til i Harlem solgte mursteinsgårdene sine billig og flyttet fra Manhattan. Et digert område i New York ble plutselig til salgs og de som var tiltenkt tilskuerrollen i USA, afroamerikanerne, kjøpte og ble herrer i eget hus.

Renessansen i Harlem var et produkt av en alminnelig reformvilje i USA under president Woodrow Wilson (president i 1913–21). Blant afroamerikanerne i Harlem ga dette seg uttrykk som vilje til endring ved hjelp av opplysning, litteratur og musikk. Harlem ble et symbol og et referansepunkt for alle afroamerikanere i Amerika.

Jazz

Musikken i Harlem spredte seg sakte, men sikkert. Til Broadway og de hvite kneipene på 52nd Street og etter hvert, da hvite musikanter lærte seg stilen, ble swing en musikksjanger som erobret hele verden. Men det startet i Harlem. De mest kjente spillestedene er kanskje Savoy Ballroom og Cotton Club der Ellington-bandet ble engasjert i 1927. Men dette kartet forteller litt om kulturlivet i Harlem.

Det hjalp at europeerne falt for forestillingen om den «edle villmannen», Josephine Baker ble den første afroamerikanske superstjernen i Paris i 1925. Britiske overklassefruer svermet i sitt stille sinn for virile villdyr fra jungelen, og jazzen hadde et eget jungeluttrykk i tjueårene. I Tyskland åpnet et par musikkonservatorier for studier av jazz og improvisasjon, og jazzen blomstret – i hvert fall under Weimarrepublikken.

Renessanse?

Å kalle denne kultureksplosjonen i Harlem for en renessanse er misvisende. Det var ingen ting som ble gjenfødt i Harlem. Det var noe nytt som hendte. Epoken åpnet opp en verden av kunst, litteratur, teater og musikk for de svarte amerikanerne og viste at talent og tenkning ikke sto tilbake for den hvite manns åndsevner. Tvert imot. Dette var viktig.

Hundretusener som hadde blitt tiltalt med «boy» i generasjoner begynte å stille spørsmål. Spørsmål om likestilling, om rasefordommer og undertrykkelse. At en Louis Armstrong, en Count Basie, Josephine Baker, Ella Fitzgerald gjorde suksess over hele verden var viktig for en ny selverkjennelse.

Studio Sokrates

…hører du i NRKP2, lørdager kl. 13:30.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *