Det republikanske øyeblikk

Quentin Skinner under jubileumsseminaret til Arr – idéhistorisk tidsskrift i 2009. (Foto: Haakon Flemmen)

Den norske grunnloven bærer i seg rester av et nærmest glemt frihetsideal. Det sier den britiske idéhistorikeren Quentin Skinner i et intervju undertegnede har skrevet i Klassekampen. Skinner vil vekke til live ideer som ble fortrengt av den liberale frihetstenkningen.

Onsdag startet norsk akademia sin oppvarming til feiringen av grunnlovsjubileet i 2014. Den første av de såkalte 1814-forelesningene, som alle tar for seg begrepet frihet, ble holdt av den navngjetne idéhistorikeren Quentin Skinner.

– Jeg vil vise hvilken tradisjon den norske grunnloven fra 1814 hører hjemme i, hvilken tradisjon for tenkning om borgerfrihet den kan knyttes til. Det er veldig interessant, fordi den er så nært knyttet til den amerikanske revolusjonen, sier en engasjert professor Skinner på telefon fra London før avreise til Bergen, hvor forelesningen finner sted.

Skinner er kjent for å ha blåst støvet av det såkalte republikanske frihetsidealet. Før liberalismen ble nærmest enerådende som frihetstenkning fantes en mer radikalt demokratisk måte å forstå frihet på, mener han.

Skinner har vist at denne tradisjonen var en viktig faktor både i motstanden mot det engelske monarkiet på 1600-tallet og i den amerikanske revolusjonen århundret etter. Selv om han ikke har studert norsk historie, mistenker Skinner at spor av denne tradisjonen også finnes i debattene rundt grunnloven i 1814.

– Norges grunnlov sprang ut av en revolusjonær periode. Det var et slags «republikansk øyeblikk». Vi ser det først i Amerika, så i Frankrike og til slutt i Norden, sier Skinner.

Han alluderer her til boka «The Machiavellian Moment» av hans kollega J.G.A. Pocock. Pocock har vist hvordan denne republikanske arven stammer fra Niccolò Machiavelli og andre tenkere i den italienske renessansen, og hvordan den til ulike tider har dukket opp igjen og konfrontert rådende ideologi.

For Skinner er en viktig del av denne republikanske arven en bestemt idé om frihet – som skiller seg markant fra frihetsforståelsen i den liberale tradisjonen. De liberale tenkerne har gjerne forstått frihet som fravær av innblanding, mener han. En slik idé innebærer at man vil sikre individets «naturlige» rettigheter og begrense statens innflytelse.

Les hele intervjuet på Klassekampens nettsider.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *