Med filosofien inn i kinomørket

Stillbilde fra Feber (Originaltittel: L’eclisse) med Monica Vitti og Alain Delon i hovedrollene. (Michelangelo Antonioni, 1962)

AKTUELT: Filmmediet har en unik evne til å belyse filosofiske temaer og problemstillinger, hevder initiativtakerne bak et nytt film og filosofi-samarbeid mellom Filosofisk supplement og Cinemateket i Oslo. Ambisjonen er å løfte frem filmfilosofien i Norge.

Av Tore Engelsen Espedal

Torsdag gir filosof Hallvard Fossheim et foredrag med utgangspunkt i Michelangelo Antonionis Feber (L’eclisse, 1962).

Førstkommende torsdag vil Antonionis Feber belyses fra et filosofisk utsiktspunkt på Cinemateket i Oslo. (Kilde: Wikimedia Commons)

– Fossheim vil diskutere forholdet mellom den dramatiske og den estetiske dimensjonen i filmen, sier redaksjonsmedlem i Filosofisk supplement, medarbeider ved Cinemateket og en av initiativtakerne til det nye konseptet, Aisthesis, Stian Gullner Klasbu.

Få filmfilosofer i Norge

– Da vi begynte å se etter foredragsholdere til Aisthesis oppdaget vi raskt at filmfilosofi var sjelden vare i det akademiske miljøet i Norge. Internasjonalt er filmfilosofi en etablert gren, så det var litt overraskende å oppdage hvor lite aktivitet det er i Norge på dette området, sier Espen D. Stabell, medredaktør i Filosofisk supplement.

– Dette betyr imidlertid ikke at interessen er fraværende.

Bare i Oslo finnes det flere arrangementer for film og filosofi, som «Cinéma Politique – Film og filosofi fra A-Z», som arrangeres på Deichmanske Bibliotek i samarbeid med norske Le Monde Diplomatique. På Blindern har filosofistudenter de siste årene arrangert filmvisninger med foredrag og diskusjon.

Hallvard Fossheim er en av få norske filosofer som har beskjeftiget seg med film. (Foto: Forskningsetiske komiteer)

En av dem som har publisert flere artikler om filmfilosofi er nettopp Hallvard Fossheim. Blant annet redigerte han Filmteori: En antologi (1999), og er medredaktør for «The Philosophy of Computer Games» (som er under utgivelse). Arr – idéhistorisk tidsskrifts temanummer om film (#4/2001) inneholder også en rekke perspektivrike artikler om forholdet mellom film, tenkning og historie.

– Vi har ikke et mål om å etablere et akademisk miljø for film og filosofi i Norge. Men vi håper at Aisthesis kan bidra til å gjøre filmfilosofien tydeligere i norsk kontekst, og til å gjøre den lettere tilgjengelig for studenter og andre filminteresserte i Oslo, legger Stabell til.

Filmens unike evner

Filmfilosofi er åpenbart et stort felt når man først begir seg inn i det. Hva gjør nettopp filmen som kunstform så egnet til å presentere filosofiske ideer?

– Jeg mener at filmmediet har en unik evne til å belyse filosofiske temaer og problemstillinger, sier Gullner Klasbu.

– Filmen dekker de to sansene som kanskje er viktigst i vår daglige omgang med verden rundt oss. Ikke bare muliggjør dette at filmen kan nærme seg en representasjon av verden slik vi opplever den – det gjør det også mulig for filmen å vise oss en alternativ verden som vi kan leve oss inn i. Slik kan filmen gi uttrykk for og gi opphav til filosofiske tanker og ideer som kan være vanskelig å gripe fatt i på noen annen måte.

LES OGSÅ: Dystopi og etisk refleksjon

Belyser metafysikk

– Slik jeg ser det tar filmen oss med i rom og tid på en måte ingen annen kunstform har vært i stand til. Dette gir anledning til å tenke rommet og tiden, og vårt forhold til den, på nye måter, legger Stabell til.

Alfred Hitchcock er bare en av regissørene som har fått sine filmer belyst av filosofiske ideer. (Kilde: Wikimedia Commons)

– Filmen gir også anledning til tematisering og problematisering av hva kunst og skjønnhet er og kan være.

I så måte kan man kanskje si at filmmediet bidrar til å utvikle den filosofiske diskusjonen?

Blant andre Slavoj Žižek bruker ofte eksempler fra film for å illustrere filosofiske poenger, men viser også hvordan filmene selv bringer filosofisk materiale på banen. Gilles Deleuzes store verk om film, Cinema 1 og 2, tar for seg grunnleggende filosofiske temaer som tid og bevegelse, og kan sies å være en slags filmteoretisk refleksjon over livet som sådan – noe som, for å si det forsiktig, er sjelden vare i mer tradisjonell filmteori og -kritikk, mener Stabell.

– Begge disse teoretikerne gir dessuten gode eksempler på hvordan filosofien kan bidra til å berike filmopplevelsen. Alfred Hitchcocks filmer er ikke de samme før og etter Žižeks fortolkning av dem. Og det er vanskelig ikke å se Jean-Luc Godards filmer på en ny måte etter å ha lest Deleuzes’ bemerkninger om kameraet som «bevissthet» i Godards filmer.

LES OGSÅ: En stillestående, metafysisk reise

Aisthesis arrangeres 27. september kl. 18.00 på Cinemateket. 50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris. Billetter kan kjøpes på www.cinemateket.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *