Fortolkningen av smerten

Fra: Arr – 2-2012 — http://www.arrvev.com/

TIDSSKRIFT: Første setning i oppslaget «smerte» i Store norske leksikon gir inntrykk av at det skal dreie seg om noe ganske enkelt og tilforlatelig: «Smerte: ubehagelig følelsesopplevelse som skyldes inntruffet eller truende vevsskade.» Så blir det hele mer komplisert.

Arr – idéhistorisk tidsskrift er ute med et nytt temanummer om smerte. Her er et utdrag fra lederen, skrevet av Truls Petersen.

Det finnes fire årsaker til smerte: fysiologiske, nevrologiske, psyko­logiske og «smerte av ukjent årsak». Vi kan dessuten lese at «psykologiske, sosiale og kulturelle forhold påvirker smerteopplevelsen og smertereaksjonen hos det enkelte individ».

Vi kunne lagt til at smerten ikke alltid defineres ut fra sin årsak, men også kan inngå som del av en selvstendig diagnose. At smerten har et språk som ikke er nøytralt, og at dette preger opplevelsen av egen og andres smerte. At den er unik og personlig, men også sosial: noen smerter har høy status, andre lav. At den er menneskelig og eksistensiell, og at den går utenpå og utfordrer våre skiller mellom natur og kultur, mellom kropp og sinn.

Smerten er fortsatt en gåte. Statistikker om sykefravær forteller oss at det er en gåte vi ikke kan godta. Samtidig må smerten forvaltes. I dette prosjektet (kamp og forvaltning), finner vi medisinen i en nøkkelrolle. Leksikonet speiler vår tid når det er den medisinske forståelsen av smerten som vies plass.

Diskusjoner om sykdom og helse trenger humanistiske og andre ikke-medisinske perspektiver. Når medisinere snakker om «psykologiske, sosiale og kulturelle forhold», om smerten som fortolkning, som signal, tegn og symptom, og om «ukjente» eller diffuse årsaker, så bør det ses som en invitasjon til andre fagfelt.

Dette nummeret av Arr fokuserer på fortolkningen av smerten innen andre kunnskapsområder: religionen, litteraturen, kunsten, politikken, idretten. Blant andre. Men ideer beveger seg på tvers av disse avgrensningene. Derfor gir fortellinger fra andre felter også bidrag til medisinens historie.

Innhold

  • Eivind Tjønneland: «Livet i boblen. Risikosamfunnets masochistiske smerteøkonomi»
  • Espen Schaanning: «Smertens politikk»
  • Kristin Asdal: «Dyrs smerte og menneskers straff. Tekst og kontekst i straffeloven av 1902»
  • Bjarne Markussen: «Døden som tyv. Sorg og mening hos Egil Skallagrimsson og Jens Nilssøn» Les!
  • Eivor Andersen Oftestad: «Smerte og lidelse som kroppslig og religiøs erfaring i tidlig moderne tid»
  • Anna Tostrup Worsley: «Frivillig og ufrivillig smerte. Samtale mellom en fakir og en smertepasient» Les!
  • Margrethe C. Stang: «Kroppens og sjelens smerte i norsk middelalderkunst»
  • Andreas Hompland: «Smerteterskelen. Fysisk grense eller arr i sinnet?»
  • Arthur Schopenhauer: «Tillegg til læren om verdens lidelse»

Utenomtema

  • Carl Emil Vogt: «Biologisk humanisme. Sosialevolusjonisme i Fridtjof Nansens internasjonale engasjement»

Debatt

  • Espen Schaanning: «Sannhetens pris og forskerens rolle. Svar til Thomas Ugelvik» Les!

Bok

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *