Machiavelli på norsk

Utsnitt fra et portrett av den italienske filosofen, forfatteren og politikeren Niccolò Machiavelli (1469-1527), malt av Antonio Maria Crespi. (Kilde: Wikimedia Commons)

INTERVJU: Det gjelder å formulere Machiavellis bøker så tidløst som mulig og så tidsnært som nødvendig, mener Jon Bingen. Å oversette hans italienske klassikere har bydd på mer enn språklige utfordringer.

Av Hilde Vinje

I fjor stod Jon Bingen for oversettelsen av Niccolò Machiavellis Krigskunst, som er den første norske utgivelsen av Dell’Arte della Guerra. Denne våren er Bingen igjen aktuell med samleutgaven Discorsi / Om fyrster, som er en revidert versjon av hans tidligere oversettelser. Salongen benyttet anledningen til å snakke med ham om utfordringene bak oversetterarbeidet.

Det er tidligere utgitt fire norske oversettelser av Machiavellis Il Principe, deriblant din egen oversettelse som for første gang utkom i 1988. Hva skapte behovet for en ny og bearbeidet versjon?

Bok: Discorsi/Om fyrster – Niccolò Machiavelli

– Jeg har alltid hatt som målsetting å få oversatt alle Machiavellis tekster om politikk og historie. Inntil nylig har alle forlagene utelukkende interessert seg for «kioskvelteren», Om fyrster. Det er sikkert kommersielt mest interessant, men intellektuelt respektløst overfor så vel forfatter som historie og kultur.

Bingen kan fortelle at alle Machiavellis verker nå planlegges utgitt på norsk.

– Vidarforlaget er gått med på hele prosjektet. Når alle tekstene skal foreligge på norsk, blir enhetlig språk viktig, og vi kan samkjøre noteverket

Hva er de mest markante endringene i den nye utgivelsen?

– Jeg håper det er mindre språklige latinismer og en enda mer tilgjengelig «romersk republikansk» og «latinsk ånd».

Tittelendringen fra «Fyrsten» til «Om fyrster» er også markant?

Om Fyrster og Discorsi ble begge utgitt etter Machiavellis død. «Fyrsten» er ikke hans tittel. I egne brev omtaler han teksten han hadde laget som «de Principatibus» – altså «Om Fyrster». Den viktigste endringen nå, er at begge verkene foreligger i ett bind. Slik de kanskje alltid burde ha gjort.

Hva var det mest utfordrende ved oversetterarbeidet av de to verkene?

– Det var vel egentlig innholdet, og vissheten om hvilken enorm virkning disse bøkene har hatt i mange hundre år overalt hvor europeere har laget politiske institusjoner i all ettertid. Enten i Europa eller som kolonister i andre verdensdeler.

Machiavellis referanser til antikken var heller ikke til å komme unna.

– Det har vært tidkrevende å spore opp Machiavellis fotnoter, men en utrolig lærerik reise i antikkens levende kulturarv.

Preget av tidsånden

Jon Bingen har satt seg fore å oversette alle Machiavellis politiske og historiske verker til norsk. (Foto: NORISS)

I forordet til din første oversettelse av Il Principe, skriver du at det var en målsetting å holde seg så nær opp til Machiavellis tekst og syntaks som mulig. Har du endret synspunkt på forholdet mellom nærhet til originaltekst og hensyn til den norske leseren siden denne utgivelsen?

– Jeg syns vel oppriktig talt at den første oversettelsen var litt «eplekjekk», vedgår Bingen.

Han understreker videre at de eldre oversettelsene av Il Principe spilte en større rolle under oversetterarbeidet han gjorde på 1980-tallet.

– Jeg brukte i tillegg en fransk oversettelse og to norske, Fredrik Wiese og H.P. l’Orange, fra henholdsvis ca. 1900 og 1940, som korrektiv. De var veldig preget av den tidsånd som hersket ved utgivelsene, så vel språklig som innholdsmessig.

Sakrale tekster

Il Principe og Discorsi ble forfattet for vel 500 år siden. I hvilken grad har det vært et mål å tilpasse språket i oversettelsen til vår moderne tid?

– Machiavellis tekster er «sakrale». Som i religiøse tekster, er tiden tilsynelatende «opphevet» og skuet «utenfra». De behandler problemstillinger som aldri forsvinner, men antas løst i hver generasjon. Da blir det viktig at språket er så tidløst som mulig, og så tidsnært som nødvendig.

LES OGSÅ: I krigens skygge og speil

– Utfordringen ble kanskje større i Krigskunst enn i Om fyrster og Discorsi. Dels fordi tema er mer avgrenset og synes dermed mer håndfast, og dels fordi Krigskunst er helt sentral for å få sammenhengen i Machiavellis tenkning.

Dine tidligere oversetterarbeider angår i all hovedsak Machiavelli, og videre skriver du i forordet til Discorsi / Om fyrster at Machiavelli nærmest er blitt et medlem av familien. Vil du si at arbeidet med Machiavelli har utviklet seg til et livslangt prosjekt?

– Så avgjort! Men Niccolò Machiavelli er rent privat, en svært hyggelig fyr med selvironi, en stor porsjon humor og evne til innlevelse og medfølelse. Han avskyr uærlighet, likegyldighet, feighet og svik mot mennesker og store idealer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *