Filosofiske smuler

5000 år gammel steinformasjon ved Avebury i England. Et sted som den dag i dag er åsted for diverse åndelige ritualer. (Kilde: Wikimedia Commons)

Hva er det dagens «paganister» tror på? Hvorfor er ikke Noam Chomskys politiske tekster eksempler på ideologikritikk – ifølge Slavoj Žižek? Hva er grunnen til at Werner Heisenbergs usikkerhetsprinsipp misforstås og misbrukes både innen akademia, av filmbransjen og i New Age-bevegelsen? Salongen har samlet nok en håndfull aktuelle filosofiske smuler fra utenlandske nettsteder.

  • The Guardian presenterte denne uka en ny filmsnutt-serie om Radical thinkers. Blant annet Ludwig Feuerbachs antropologiske religionsforklaringer, Max Horkheimers kritikk av den instrumentelle fornuft og Alain Badious etikk forsøkes forklart på om lag fire minutter hver.
  • Da amerikanske soldater kom til Normandie under annen verdenskrig brant de ned flere lokale ysterier – fordi lukten av osten fikk dem til å tro at det lå døde lik der inne. Med eksempler som dette viste antropologen Claude Lévi-Strauss at forholdet til mat kunne fortelle mye om en kultur og et samfunns struktur, i L’Origine des manières de table fra 1968. Han fant at en fellesnevner på tvers av kulturer var favoriseringen av behandlet (kokt eller stekt) mat. Sara Davis ser nærmere på franskmannens matantropologi, og spør seg om hans observasjoner stadig gjelder i plastemballasjens og alternativbevegelsenes tidsalder.
  • I Slavoj Žižeks seneste svar til Noam Chomsky forsøker han å klargjøre en rekke misforståelser i debatten dem imellom. Han gjør også rede for hvorfor han mener de politiske tekstene til den amerikanske akademiske tungvekteren ikke er ideologikritiske.
  • Også den avdøde filosofen Jacques Derrida er i sentrum av en levende debatt om dagen. Det er den tidligere (angivelig sjalu?) kollegaen Jean-Pierre Faye som retter skyts mot den berømte dekonstruksjonistens ettermæle. David Sessions skriver for The Daily Beast når han klargjør hva oppgjøret handler om.
  • Werner Heisenberg, en av kvantefysikkens fedre, er mest kjent for sitt «usikkerhetsprinsipp», som enkelt forklart hevder at man ikke kan kjenne en atomær størrelses posisjon og hastighet samtidig, men at man kun kan måle én av tilstandene om gangen. I The New York Times forklarer Craig Callender hvorfor teorien gir inspirasjon til actionfylte TV-serier og vind i seilene på New Age-skutene.
  • Michel de Montaigne spurte som kjent seg selv hvordan han kunne vite at det var han som lekte med katten, og ikke katten som lekte med ham. Professor i filosofi David Wood plukker opp tråden, og ser nærmere på det mysteriøse forholdet mellom katt og menneske i Aeon Magazine.
  • «Paganister» er på fremmarsj i form av blant annet moderne druider og «wiccanere». Men hva tror egentlig nypaganistene på? Spørsmålet utforskes av Liz Williams i The Guardian.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *