Filosofiske smuler

Hvilken status skal vi gi plantene i et posthumant perspektiv? Den svenske maleren Carl Fredrik Hills maleri De sorte granene, malt i 1878. (Kilde: Wikimedia Commons)

Hvorfor tiltrekkes filosofer av monstre? Hvorfor liker vi alle babyer? Hva er de filosofiske konsekvensene av at vi aldri helt kan vite hva det betyr å være et tre? Salongen presenterer et knippe aktualiteter fra utenlandske nettsteder.

  • Øker filosofiske verker sin betydning gjennom oversettelse? Litteraturprofessor ved Colombia University, Hamid Dabashi, skriver om sin egen filosofiske påvirkningshistorie. Og han spør: Gir forestillingen om «the Western Mind» i det hele tatt mening når man i dag kan ta seg i å lese en persisk utgave av en pakistansk filosofs engelske prosa, skrevet i Tyskland, omhandlende en gren av islamsk filosofi som en gang var utbredt i Iran?
  • Enkelte er søtere enn andre, men alle liker babyer. Filosof Daniel Dennett bruker Darwin for å forklare oss om våre smakspreferanser, og innlemmer samtidig humorens funksjon i samme evolusjonistiske modell.
  • «Hva er der for en gil Musikk/hver Aften i din Top?» spørres granen i Henrik Wergelands Jødinden. I Plant Thinking – A Philosophy of Vegetal Life utforsker Michael Marder plantenes liv som selvstendige aktører i et posthumant perspektiv. Verket er imponerende i sin grundige forståelse av den vestlige filosofiske kanon, og vil stå som et referanseverk i kommende år, hevdes det i Los Angeles Review of Books.
  • Filosofer er tiltrukket av anomalier. Bacon, Hobbes, Leibnitz og Locke var besatt av monstrøse skapninger. Lorraine Daston, forfatter av Wonders and the Order of Nature, 1150-1750, intervjues av Nautilus om hvordan det uregelmessige i naturen er blitt gitt betydning i vitenskapens begynnelse og moderne utvikling.
  • Med avsløringene om at National Security Agency har tilgang til, blant annet, nettgigantene Google, Yahoo! og Facebook sine servere, har flere mediekommentatorer blåst liv i Foucaults drøftinger av panoptikonet. Men overvåkningsproblemet stikker nok dypere enn en slik sammenligning kan antyde, skriver Eugene Wolters.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *