Filosofiske smuler

Den 8. august 1786 nådde to menn Europas høyeste punkt – som for dem var var toppen av verden. (Foto: Tore Engelsen Espedal)

Var målingene av Europas fjelltopper bare et uttrykk for det moderne menneskets jakt på sublime innsikter? Hva har Steven Pinker gjort for å havne i nok en storm? Hvor kommer alt sinnet og hatet på nett fra? Og kan tv-serien Breaking Bad fortelle oss noe som helst om moral? Salongen har samlet nok et knippe filosofiske og idéhistoriske smuler fra utenlandske nettsteder.

  • Den 8. august 1786 nådde to menn Europas høyeste punkt – som for dem var var toppen av verden. Var det et ønske om sublime innsikter som drev de første forsøkene på å måle kontinentets tinder? I en ny bok undersøker Peter H. Hansen veien opp i de tynnere luftlagene – og hvor den egentlig førte.
  • Aristoteles mente den var uvettig. Augustin kalte den en sykdom. Først på 1600-tallet ble nysgjerrigheten noe man kunne tolerere. I Curiosity: How Science Became Interested in Everything forsøker Philip Ball å forklare hvordan nysgjerrighetens kår fikk prege utviklingen av det moderne. Sam Kean vurderer om hvorvidt han lykkes eller ei i en dobbeltanmeldelse i The American Scholar.
  • Apropos vitenskapshistorie: Steven Pinker forsvarer scientismen og spør hvorfor naturvitenskapen ikke får innpass i de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. Pinker glatter over reelle meningskonflikter, mener noen. Andre reagerer kraftigere, for å si det mildt.
  • «The child is father to the man,» sa poeten William Wordsworth. I The Poets’ Daughters, forteller Katie Waldegrave historien om Dora Wordsworth og Sara Coleridge. Det er blitt en fascinerende fortelling om sultestreiker, tunge medisiner og drepende kjedsomhet i geniers nærvær, skriver Frances Watson i Literary Review.
  • «Sinne leder til frykt, frykt leder til hat, og hat leder ned til mørket,» skrev Freud. Det går stadig en kule varmt på nettet. Her om dagen måtte Dagbladet stenge kommentarfeltet under en sak om, nettopp, hissige kommentarfelt. Hvor kommer alt dette sinnet fra, spør Dean Burnett i Guardian. Og selv om det viser seg at noen er ute etter deg, betyr det ikke at du ikke er paranoid.
  • Hvem er redd for de intellektuelle? I boken Believe and Destroy. Intellectuals in the SS War Machine går Christian Ingrao et mørkt kapittel i intellektuell historie etter i sømmene. Materialet fascinerer, men Ingraos konklusjoner er skuffende, mener Jan Mieszkowski.
  • I kunstverdenen kan forfalskninger i beste fall eksponere kritikernes uvitenhet. Men holdningene til forfalskninger har endret seg mye over tid. Tre nye bøker som nærmer seg fenomenet vurderes av Charles Hope i New York Review of Books.
  • De fleste har gjort ting de vet er feil. De færreste vikler seg inn i løgnen på like spektakulært vis som Walter White i tv-serien Breaking Bad. Ex-militære Alex Horton undersøker hva Breaking Bad kan fortelle det sivile liv om moralske anliggender. I Los Angeles Review of Books er Andrew Lanham på jakt etter Whites mørke hjerte.
  • Filmfilosofien er stadig under utvikling. Blant annet er en samling essays om Jacques Rancières arbeid med filmmediet klar. Les mer på nettsidene til Film-Philosophy.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *