Lys, masse lys

Zwei Männer am Meer bei Mondaufgang, malt av Caspar David Friedrich i 1817. (Kilde: Wikimedia Commons)

OVERSATT: Den tyske filosofen Friedrich W. J. Schelling er en hodepine vel verdt, mener oversetter Øystein Skar. Her forteller han om arbeidet med oversettelsen av Schellings Om menneskets frihet, og sporer verket tilbake til den teologiske og mystiske tradisjonen.

Utover høsten vil norske oversettere av filosofi og idéhistorie presentere sitt arbeid her på Salongen.

Hvorfor trenger vi en oversettelse av akkurat denne boka?

Øystein Skar står sammen med Bjarne Hansen bak den første oversettelsen av Schelling til norsk. (Foto: UiO)

– Friedrich W. J. Schelling (1775-1854) er en sentral figur i den tyske idealismens sluttfase. Jeg kjenner ikke til noen tidligere oversettelser av ham til norsk. Kant, Fichte og Hegel er hans nærmeste medspillere og motspillere. Alle disse tre er det oversatt noen verker fra. Det er på tide at Schelling kommer i norsk språkdrakt. Jeg må understreke at oversettelsen er gjort av to personer: lektor Bjarne Hansen og meg.

Hvilke er de spesielle utfordringene med å oversette Schelling?

– Han er ikke akkurat beskjeden i sin presentasjon. Den er spennende, men også noe fremmedartet. Jeg begav meg første gang inn i hans frihetsskrift [en vanlig betegnelse på det oversatte verket, red. anm.] for mer enn ti år siden. Underveis i min oversettelse måtte jeg bare la verket ligge. Jeg syntes rett og slett det ble uoverkommelig, jeg fikk nærmest hodepine!

– Heldigvis fikk jeg etter noen år trukket med Bjarne, som jeg kjente godt fra felles Kantoversettelser. Han bidro sterkt til en ny giv. Ikke bare i selve oversettelsen, men også i arbeidet med fotnotene til verket.

Er det sentrale begreper eller formuleringer som har vært spesielt utfordrende eller spennende å jobbe med?

– Idéhistoriker og kollega Jan-Erik Ebbestad Hansen har skrevet en grundig innledning, hvor sentrale ord og begreper tas opp. Les den! Her skal jeg nøye meg med å peke på at Schelling i stor grad trekker veksler på tysk mystikertradisjon fra Jakob Böhme og fremover. Her er Jan-Erik på hjemmebane og drøfter Schellings posisjon overfor denne tradisjonen.

– Schelling tenker også innenfor klassisk metafysikk og innenfor kristen tradisjon. Hans bruk av Bibelen er noen ganger direkte, andre ganger indirekte. Det er neppe en ulempe at både Bjarne og jeg har teologiske eksamener.

F.W.J. malt av Joseph Karl Stieler i 1835. (Kilde: Wikimedia Commons)

Har du en favorittpassasje, som du kanskje er ekstra fornøyd med oversettelsen av, som du vil dele med oss?

– Schelling skildrer vakkert skapelsens mål, med kampen mellom det gode og det onde, lys og mørke, kampen mellom den enkeltes vilje (mer egoistisk forstått) og viljen til å gå utover seg selv i kjærlighet. Han blir en slags kjærlighetens filosof, selv om det for noen kanskje høres litt klissete ut. Her et par sitater, som viser litt om hvordan Schelling ser på religion i den store sammenhengen, altså som kampen mellom godt og ondt:

«Med religiøsitet forstår vi ikke det som en sykelig tidsalder legger i det, nemlig ørkesløs grubling, skinnhellig anelse, eller føleri i forhold til det guddommelige».

– Litt senere sier han:

«Vi forstår religiøsitet i den opprinnelige, praktiske betydning av ordet. Religiøsitet er samvittighetsfullhet, eller å handle slik man vet man skal handle og ikke motsi erkjennelsens lys i sin handling».

Å være tro mot originalen kan fort stå i motsetning til hensynet til dagens lesere. Hvordan har du balansert?

Bok: Om menneskets frihet – Friedrich W. J. Schelling

– Vi har jobbet særdeles hardt med det spørsmålet. Håpet er at leseren ikke blir skremt av krøkkete språk. Men stoffet er vanskelig; leseren må jobbe og kanskje pådra seg hodepine. I enden av tunnelen er det imidlertid lys, masse lys.

Hva blir neste prosjekt?

– Jeg har lyst til å oversette Kants skrift Der Streit der Fakultäten og er i samtale med et par forlag om saken. Fra tidligere av har jeg hatt god lyst til å oversette Tod av den tyske teologen Eberhard Jüngel; en fin, kortfattet, presis og usentimental fremstilling av døden i teologisk perspektiv. Er det noen der ute som kan bidra til å få den ut på norsk, så kontakt meg straks!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *