Filosofiske smuler

Neurovitenskapen kan besvare mange spørsmål, men sjelden de som er interessante, skriver Adam Gopnik i The New Yorker. Likevel trenger filosofien neurovitenskap. (Kilde: Wikimedia Commons)

SMULER: Hvorfor trenger filosofien neurovitenskap? Hvordan skal vi definere samtidskunst? Og hva er den egentlige grunnen til at vi frykter kannibalisme? Salongen har samlet nok en håndfull filosofiske og idéhistoriske smuler fra utenlandske nettsteder den siste uken.

  • Den amerikanske filosofen Thomas Nagel har fått mye oppmerksomhet for sin siste bok, Mind and Cosmos. Skal vi tro Philip Kitcher, er Nagels argumenter solide – men rammeverket for hans tenkning er likevel problematisk.
  • Neurovitenskapen gir i liten grad svar på filosofiske spørsmål, men er like fullt nødvendig for filosofien. Det hevder i alle fall Adam Gopnik, som i The New Yorker tar for seg et utvalg bøker som alle påstår at neurovitenskapen lover mye, men leverer lite.
  • Hvilke regler gjelder for samtidskunst? Institute of Contemporary Arts i London lanserte i sommer en egen nettside som inviterer til å definere hva kunst i grunn er. Patrick Doorty i The Guardian følger opp med en grei oversikt over hvordan spørsmålet tidligere ble forstått, og gir en ansats til sin egen tolkning.
  • Det private foretaket «The School of Life» publiserer nå en bokserie hvor klassiske tenkere fremstilles i et nytt lys for best å kunne hjelpe det moderne mennesket. Først ut er Thomas Hobbes, Henri Bergson, Søren Kierkegaard, Lord Byron, Friedrich Nietzsche og Sigmund Freud. Men fungerer det? Michael Foleys Life Lessons from Bergson anmeldes i The Observer.
  • Hvorfor frykter vi i grunn kannibalisme? Hans Ulrich Gumrecht kaster et idéhistorisk blikk på spørsmålet i Frankfurter Allgemeine.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *