«Ask for T»

 

Thelonious Monk, Howard McGhee, Roy Eldridge og Teddy Hill i New York. (Kilde: Wikimedia Commons)

«T!» – Det er meg! Thelonius Monk lente seg framover og flirte, det glimtet lurt i øyekrokene: «T! Er ikke det de drikker i England! T! Thats me!»

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates, NRKP2, lørdager kl 13:30. Lars skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Underlig skrue

Det kan ikke være tvil om at Thelonius Monk (1917-82) var en snedig skrue. I februar 1964 prøvde en journalist å foreta et intervju med Thelonius til Time Magazine. Det gikk ikke så bra. Monk snakket jo ikke noe særlig. Men han sa «T – thats me!» Journalisten fikk historien sin på trykk med Thelonius Monk på forsiden – men nesten helt uten uttalelser fra T.

Monk fikk pianoundervisning til 75 cent per time da han var elleve, i 1928. I 1931 kunne man høre ham spille på husleiefester i Harlem. Han hadde oppdaget at ingen av pianistene han digget var å finne i lærebøkene hos pianolæreren. Thelonius måtte gå sin egen vei. Små never og en original sans for harmonier gjorde at han fikk sin egen stemme i en tid og på et sted vi i dag kaller jazzens Mekka: Harlem, New York på 30-tallet.

Apolloteatret

Hver onsdag var det «amateurs night» på Apolloteatret i Harlem. Selvfølgelig meldte «T» seg – og vant så ofte at han ble nektet adgang til konkurransen. 16 år gammel reiste Monk hjemmefra på turné med en synsk healer. «Jeg spilte piano og hun helbredet.»

Året etter, i 1934 var 17åringen endelig på plass i sentrum av jazzens Mekka: 52nd Street i New York. Monk var huspianist på Kelly’s Stables. Han skaffet seg en stripete dress og lot skjegget vokse, omtrent slik du ser ham på bildet til ukens nettsider. De hvite swingorkestrene hadde overtatt de svartes musikk og gjort den spiselig for et hvitt publikum. Nå gjaldt det å finne musikk som «they can’t play» – musikk de hvite ikke kunne imitere og selge. Men dét er en annen historie

Kant

Kun den som svømmer mot strømmen kommer til kilden.

Dette lille retoriske epigrammet kan illustrere et poeng hos Immanuel Kant (17241804). Kant insisterer på at vi må ha mot til å komme oss ut av vår selvforskyldte umyndighet. At vi må tenke selv, våge å følge moralloven i oss, «fly vår egen drage». Thelonius var ingen kantianer. Men han svømte alltid mot strømmen.

De som vil høre ukens utgave av Studio Sokrates kan besøke nettsidene og høre her: Ask for T

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *