Frege og kunnskapsteori

Nytt nummer av Norsk filosofisk tidsskrift

Gottlob Frege revolusjonerte akademisk filosofi ved å trekke den i en mer formell og presis retning. Freges tenkning er imidlertid lite diskutert i Norge. Siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift retter oppmerksomheten mot en rekke sider av Freges tenkning. Dessuten fortsetter tidsskriftet sin undersøkelse av kunnskapsteorien.

I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift (03-04/2013) rettes oppmerksomheten mot den tyske logikeren og filosofen Gottlob Frege (1848-1925). En bakgrunn for et spesialnummer om Freges tenkning er at noen av hans mest sentrale tekster for første gang har blitt oversatt til norsk. Einar Duenger Bøhn, som har vært gjesteredaktør for denne delen av dobbeltnummeret, begrunner videre et temanummer om Frege slik:

En av hovedgrunnene til at jeg ønsker at Frege skal leses nå også på norsk er det faktum at han revolusjonerte akademisk filosofi ved å trekke den i en mer formell og presis retning. Klarheten, og dybden, man finner i Freges skriving og tenkning er fortsatt et ideal vi bør etterstrebe. Noen av argumentene hans, for eksempel de vi finner til fordel for mening og tanker som objektivt eksisterende abstrakte objekter, står fortsatt på egne ben, som sterke argumenter vi ikke har noe klart og overbevisende motsvar til. Det gjør også skillet han trekker mellom begrep og objekt. Nettopp Frege sine ideer angående mening og tanker, og begrep og objekt, er noe flere av bidragene som er med berører på interessante måter.

Gitt den relativt store interessen for både Kant og Wittgenstein i Norge, bør Frege også være av stor interesse. Frege hadde stor respekt for Kant, og bruker masse tid og plass på å kritisere ham. Frege kan faktisk leses som et svar til Kants matematikkfilosofi, da Frege ønsker å etablere aritmetikk på rent logisk grunnlag, uavhengig av Kants «Anschauung». Frege var også en av Wittgensteins største inspirasjonskilder, og de møttes som kjent personlig.

Flere av bidragene som kom med i dette nummeret berører interessante forhold mellom både Kant og Frege, og Wittgenstein og Frege. Noen av bidragene går også rett i kjernen av Freges hovedprosjekt: matematikkens filosofiske grunnlag.

Frege står for meg som et ideal vi alle bør etterstrebe å overgå, både i klarhet og dybde. Jeg håper derfor med dette nummeret, sammen med Freges tekster på norsk, at vi kan få en livlig og engasjerende diskusjon angående Freges filosofi også i norsk sammenheng, for ikke å nevne i skandinavisk sammenheng. Det er berikende å lese og tenke omkring en filosof på flere språk.

LES OGSÅ: Freges skrifter til norsk

Den andre delen av dette nummeret av Norsk filosofisk tidsskrift er satt av til en oppfølging av temaet kunnskapsteori, og redaktør Kjersti Fjørtoft omtaler dette slik:

Vi fortsetter dette dobbeltnummeret med en del om kunnskapsteori, noe som skyldes at vi fikk inn mange bidrag til forrige nummer som dette tema. James McGuirk diskuterer Hubert Dreyfus’ verker om praktisk, intelligent handling, og argumenterer for at Dreyfus faller tilbake i den dualisme mellom det fysiske og det mentale som han opprinnelig mente å kritisere. Tero Tulenheimo utvikler en teori som skal forklare hvordan intensjonelle innstillinger kan være rettet mot objekter som ikke eksister, for eksempel hekser.

Jonathan Knowles, Michael Amundsen og Erling Skjei tar utgangspunkt i Neil Gascoigne’s Skepticism, og diskuterer hvordan skeptiske argumenter kan imøtegås med skeptiske argumenter – uten å havne i nye former for skeptisisme. Vi avslutter nummeret med Ole Martin Moens anmeldelse av Morten Magelsen: Menneskeverd i klinikk og politikk.

LES OGSÅ: Kunnskapsteoriens ansikter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *