Filosofiske smuler

SMULER: Hva er tankens maksimale hastighet? Hva gjør frykten med oss? Hvorfor skaper opplysningen så mye forvirring? Bør vi kanskje velge våre representanter ved hjelp av lotteri? Kan Kafka fortelle oss noe nytt om overvåkningssamfunnet? Salongen serverer en ny runde filosofiske smuler.

  • Vi lever i en akselerasjonens tid. Men hva er tankens maksimale hastighet? Er vi – eller bør vi si oss – villige til å oppjustere farten i det uendelige, spør Tom Vanderbilt på Nautilus.
  • Bertrand Russell skrev idet andre verdenskrig var i ferd med å gå mot en slutt at «neither a man nor a crowd nor a nation can be trusted to act humanely or to think sanely under the influence of a great fear». Hva kan filosofer som Russell, Machiavelli og Hobbes fortelle oss om frykten, spør Peter Ludlow på The Stone
  • Her på Salongen er vi tidligere blitt kjent med Lucretias vanskjebne og selvmord som innvarslet den romerske republikken. Jennifer Michael Hecht har skrevet en grundig bok om selvmordets historie og tenkningen som botemiddel, men lar det skinne tydelig gjennom at hun har sterke meninger om temaet, skriver The Guardians anmelder.
  • Sjelden har en bevegelse tilegnet ilden og lyset skapt så mye røyk og forvirring, skriver James Macgregor Burns. Han har skrevet en stor bok om hvordan opplysningen forandret verden. Hvorfor trenger vi nok en bok som kan fortelle oss hvor ille vi farer med den fornuftige arven, spør Los Angeles Review of Books.
  • Ifølge Aeon Magazine er det gått riktig ille med de demokratiske valgene. Er det på tide at vi velger representantene våre ved hjelp av lotteri?
  • Også Rationalist.org klør seg i bakhodet i møtet med Theodor Adornos påstand om at store doser rasjonalitet blant annet kan være en nøkkel til å forstå Holocaust. Har de grunn til bekymring?
  • «When I think of religion at all, I feel as if I would like to found an order for those who cannot believe: the Confraternity of the Faithless, one might call it, where on an altar, on which no taper burned, a priest, in whose heart peace had no dwelling, might celebrate with unblessed bread and a chalice empty of wine», skriver Oscar Wilde i De Profundis. Simon Critchley har skrevet bok om det å være religiøs uten religion og intervjues av Frieze.
  • Nok en samtidsdiagnose: Vi lever i en verden preget av skjulte rettsinstanser, hemmelige byråkratiske prosedyrer og et forvitret privatliv. Hørt det før? New Statesman undersøker hvordan Kafka forutså den moderne overvåkningsstaten.
  • Émile Zola kjenner vi som polemiker, forfatter av pamfletter og moralsk høyborg. Men hva utrettet Zola som kunstkritiker? I Weekly Standard får vi vite at Zola bidro til en aldri så liten revolusjon i maleriet.
  • Helt til slutt: Gilles Deleuze trakk ned lerretet som filmfilosofien har vokst ut av. I klippet under tar han oss med på en høyst særegen odyssé gjennom flere av filmens ideer. «Alt kan brenne ned til grunnen, men det skjer ingenting»:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *