Filosofiske smuler

SMULER: John Gray om Nietzsche og teismens tilbaketrekning, hengeleppas skjønnhet, Franco Morettis digitale dille, Walter Benjamins ettermæle og Miranda Kerrs buddhistiske trøst. Ukas filosofiske smuler er servert.

  • Siden 70-tallet har Walter Benjamins popularitet vært i stigende bratt kurve. En ny utgivelse, Walter Benjamin: A Critical Life, forsøker å samle trådene i hans produksjon. Ingen lett jobb, sier Lindsay Waters, redaktør for Harvard University Press, og sammenligner Benjamin blant annet med en planet man aldri får se i sin helhet.
  • Det skjønne i det triste. Hva slags estetisk valuta har egentlig melankoli og lede i livet? Adam Roberts, professor i litteratur ved Holloway University, pønsker på saken hos Aeon Magazine.
  • Franco Moretti mener litteraturvitenskap skal være en hard vitenskap. Hans kvantitative, digitalbaserte metode begynner å vise sin utbredelse, men Moretti har også møtt kritikere. Joshua Rothman sammenfatter ulike synspunkter på Morettis prosjekt konsist hos The New Yorker.
  • Hvorfor orienterer dagens søkende sjeler seg så ofte mot østlige horisonter? Vestlig kultur klarer ikke formidle sin bruksverdi, og gjemmer sin innsikt i akademias abstraksjonsslott. Derfor blir supermodellen Miranda Kerr medlem av Sokka Gakkai fremfor å finne trøst hos Hegel, kan vi lese hos The Philosopher’s Mail.
  • John Gray leser to nye bøker av Terry Eagleton og Peter Watson, som begge bruker Nietzsche som nav i en drøfting av teismens tilbaketrekning. Blant annet er Eagletons skarpe dekonstruksjon av postmodernismen en sann svir, melder Gray.
  • Kleos var de gamle grekernes ord på berømmelse eller ry. Hvordan ser våre navlebeskuende twitter-liv ut gjennom grekernes begrep? Rebecca Newberger Goldstein redegjør på The Stone.
  • Til slutt en dokumentar hvor C.G. Jung, med egne ord, forklarer sentrale punkter i sine teorier:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *