Bidrag om bevissthet ønskes

Kilde: Wikimedia commons

UTLYSNING: Filosofisk supplement søker tekster til nummer 4/2014 med tema «bevissthet». Frist for innsending av tekster, utkast eller ideer er 21. september.

Du som leser dette, er i besittelse av en underlig egenskap: Du er bevisst! Bevissthet er et av de mest omdiskuterte og kontroversielle temaene i dagens filosofiske landskap, og er til og med beæret med sin egen subdisiplin, bevissthetsfilosofi. Dette er heller ikke et utelukkende akademisk tema – bevissthet er noe vi intuitivt føler at vi er i besittelse av, og de fleste vil si at det er en gjennomsyrende og essensiell del av våre liv.

I vestlig filosofi har bevissthet vært et sentralt tema helt siden 1600-tallet. René Descartes hevdet at det er vår bevissthet som gjør oss til det vi er. Etter Descartes’ tid er spørsmålene knyttet til bevissthet blitt stadig mer komplekse. Men rent bortsett fra introspeksjon, hvordan skal vi oppnå innsikt i bevissthetens natur? Flere forsøk er gjort på å plassere bevissthet inn i et vitenskapelig verdensbilde, men få har lyktes. Noen filosofer, deriblant David Chalmers, hevder at en utelukkende fysikalistisk forståelse av universet er ute av stand til å integrere bevissthet i verden. Andre, som Daniel Dennett og Patricia og Paul Churchland, mener at vitenskapene allerede er godt i gang med å nærme seg et svar på mysteriene knyttet til bevissthet. Et klassisk spørsmål er hvordan subjektive og mentale tilstander forholder seg til den fysiske verden. Filosofen og psykologen William James merket seg hvordan alle våre bevisste opplevelser er forbundet med elektriske signaler i nervesystemet. Selv var han imidlertid av en søkende natur, og gikk ikke av veien for å antyde at alle ting – også ting helt uten nervesystem – kanskje kunne ha «litt» bevissthet.

På slutten av det 19. og i første halvdel av det 20. århundret undersøkte filosofer i den fenomenologiske tradisjonen strukturer i bevisstheten fra et førstepersonsperspektiv. Felles for dem er at de betoner intensjonalitetsprinsippet: at bevisstheten transcenderer seg selv ved at den alltid er bevissthet om noe som ikke selv er en del av den samme bevisstheten. Andre filosofer i samme periode, inspirert av bevegelser som fysikalisme, logisk positivisme og behaviorisme, så derimot på bevisstheten som et obskurt, unødvendig og utilnærmelig tema. I angloamerikansk filosofi ble ikke bevissthet tatt på alvor som et eget tema før i etterkrigstiden. En viktig impuls var Thomas Nagels «What Is It Like to Be a Bat?», hvor han diskuterer fysiske vitenskapers manglende evne til å gjøre rede for bevissthetstilstander: Vitenskapens objektive tredjepersonsperspektiv ser ut til å utelukke det subjektive perspektivet, som bare kan oppleves i førsteperson.

Forsøkene på å forklare forholdet mellom det mentale og det fysiske er blitt stadig mer sinnrike i de siste årene: Panpsykister hevder at all fundamental materie er bevisst, mens «mysterianere», som Colin McGinn, argumenterer for at vi rett og slett ikke kan forstå hvordan bevissthet henger sammen med det fysiske. Andre har gjenopplivet ulike former for dualisme, tanken om at bevissthet er noe grunnleggende ikke-materielt. Samtidig prøver filosofer som Dan Zahavi og Alva Noë å bringe innsikter fra fenomenologien inn i den analytiske filosofiens debatter om bevissthetens natur – og alt dette uten at vi har nevnt de enorme implikasjonene bevisstheten og diskusjonen av den har for etikken!

Hva må moderne filosofi og vitenskap gjøre for å løse gåten om bevissthet? Har du noen forslag? Kommer din artikkel eller ditt essay til å lede til en ny æra i spørsmål rundt bevissthet? Hvis du har en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement.

Frist for innsending av tekster, utkast, eller ideer er 21. september.

Ta kontakt på e-post: redaksjon@filosofisksupplement.no.

Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til å arbeide videre med teksten. Vi tar også imot tekster som går utenfor tema.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *