Den filosofiske dårekiste

STUDIO SOKRATES: Lukian fra Samosata (120-180 e.Kr.) var opptatt av dumskap. Han raljerer med enfoldige filosofer og åndsforlatte tenkere i sketsjer og satiriske tekster som er en svir å lese. Et spørsmål melder seg: Henger han ut filosofene for å rettlede oss – eller mener han filosofien bare hjemsøkes av støyende tullinger?

Les mer

Peis på!

STUDIO SOKRATES: «Weitermachen!» står det på gravsteinen der Herbert Marcuses aske er begravet i Berlin. En sangvinsk hilsen til alle oss som fortsatt snubler rundt i steinrøysa med flekker av kritisk teori på slipset mens vi lurer på hvor det ble av venstresida. Ingen tvil: Herbert Marcuse var og ble berliner!

Les mer

Make love, not war!

STUDIO SOKRATES: De tyske tenkerne som flyktet fra Hitler og nazistene til Amerika skjønte lite av amerikanernes populærkultur, showbiz, tyggegummi og jazz. Forbrukersamfunnet undertrykker mennesker like ille som fascistene, bare mer raffinert var refrenget. Da hippiene takket nei til atombomber, tørr Martini og Vietnamkrigen ble filosofen Herbert Marcuse populær som en rockestjerne.

Les mer

«Das Prinzip Hoffnung»

STUDIO SOKRATES: Prinsippet håp var Ernst Blochs formidable arbeidsstykke hvor han forstod håp som allmennmenneskelig prinsipp: Å håpe er noe av det som gjør mennesket til menneske. Da filosofen flyttet fra USA til Leipzig i 1949 ville ikke DDR-regimet trykke bøkene hans. – Vi har dessverre ikke papir, Herr Professor Bloch.

Les mer

Razzle-Dazzle

STUDIO SOKRATES: Tingeltangel sier vi kanskje om razzle-dazzle. Ordet kom på moten i 1880-årene og beskriver en tilstand av forvirret frustrasjon, en kjapp tryllekunst som forbløffer tilskueren, en uventet dribling, et overraskende tricks. Razzle-dazzle og Razzamatazz. Ikke mye å bygge en frigjøringsdialektikk på?

Les mer