Lar moralen seg begrunne?

FORSKNING: Hvorfor skal vi egentlig føye oss etter moralen? Hvorfor bør vi være gode mennesker som tar hensyn til andre og gir av oss selv fremfor å karre til oss mest mulig uten øye for andres ve og vel? Hvorfor er vi klanderverdige i det øyeblikk vi handler på tvers av moralens bud? Kort sagt, hvorfor utgjør moralen og det moralske en slik sterk normativ autoritet og rettesnor for våre liv?

Les mer

Språklige intensjoner

MASTER: Hva vil det si å forstå et språk? I sin masteroppgave viser Øystein Buran hvordan språkfilosofen Donald Davidson utfordrer tanken om at det er kjennskap til norsk gjennom ei ordbok som gjør oss i stand til å forstå hverandre. For Davidson er det vellykket kommunikasjon – hvor vi forstår hverandres språklige intensjoner – som er primært; språket som en ordbok er sekundært.

Les mer

Eksistensiell medmenneskelighet

MASTER: Eksistensfilosofen Søren Kierkegaard stiller sterke krav til enkeltindividet om selvransakelse og autentisk levesett. Vil en slik individualisme resultere i isolasjon og vansker med å relatere seg helhjertet til andre mennesker? I sin masteroppgave argumenterer Ingjald Finjord for at Kierkegaard er opptatt av at et autentisk liv må virkeliggjøres i samspill med andre mennesker.

Les mer

Filosofi som rekonstruksjon

FORSKNING: Tragedien 22. juli og responsen som fulgte, løftet fram demokrati som en samlende verdi for det norske folk. Den nasjonale krisen bragte fram idealer vi som borgere kanskje ikke var klar over at vi hadde. Dette illustrerer noe den tyske filosofen Jürgen Habermas har hevdet: At våre sosiale praksiser inneholder idealer som filosofien kan spille en viktig rolle for å bringe fram.

Les mer

Paul Valéry og det formløse

FORSKNING: Paul Valéry (1871–1945) oppnådde stor suksess i mellomkrigstiden med sine versedikt og essays om litteratur, kunst og politikk. I senere tid er han blitt noe av en forfatternes forfatter etter at interessen har gått fra tekstene som var skrevet for et samtidig publikum, til notatbøkene som han i utgangspunktet førte som en dialog med seg selv.

Les mer

Munker som leker kvinner

FORSKNING: I Bernard av Clairvaux’ Prekener over Salomos Høysang (Sermones super cantica canticorum) er verden snudd på hodet. Askese er erotisk nytelse og munkene opptrer som kvinner. Prekenene ble forfattet i cistercienserklosteret Clairvaux mellom 1135 og 1153, og de er blant høymiddelalderens mest berømte og innflytelsesrike tekster. Bernards fortolkning av kjærlighetsforholdet mellom sjelen og Kristus – metaforisk fremstilt som brud og brudgom – kom til å prege sekulær så vel som religiøs diktning i århundrer.

Les mer

Randsonejomfruer

FORSKNING: Er jomfrudom et spørsmål om fysikk eller moral? Sett i lys av den opphetede debatten om kulturell konstruktivisme versus biologi som gikk for en stund tilbake, kan antikkens tekster om jomfrudom vise at kompleksiteten i relasjonen mellom kropp, kjønn og kultur på ingen måte er noe nytt.

Les mer

Vitenskapelig aktivisme

AKTUELT: Markedsøkonomiens jag etter vekst kan bringe med seg historiens største folkmord. «Å drepe mennesker gjennom naturødeleggelse er en usynlig form for vold som truer rettferd, fred og overlevelse», hevder den indiske aktivisten, fysikeren og økofeministen Vandana Shiva. 1. september blir hun æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Les mer

Ein pervers art

«Sodomien var et slags tilbakefall i synden, den homoseksuelle er nå blitt en art.» Slik skildrar Michel Foucault utviklinga til kategorien «homoseksualitet»: Frå ein vid juridisk og teologisk kategori om forbodne seksuelle handlingar – til ein medisinsk kategori om ein særskilt personlegdom. Men tanken om «den homoseksuelle» som ein art har sameksistert med oppfatningar om synd, smitte og fleksibel seksualitet.

Les mer