Bevisstheten – et mysterium?

MASTER: Kan vi forstå bevisstheten ved utelukkende å ta utgangspunkt i det personlige og subjektive, eller må det en naturvitenskapelig og objektiv undersøkelse til? Thomas Alexander Vaags har i sin masteroppgave sammenlignet Edmund Husserl og Daniel Dennetts ulike tilnærminger til selvet. Han argumenterer for at deres respektive teorier gir et bedre fundament for å forstå bevisstheten hvis de blir sett i sammenheng enn det de gjør hver for seg.

Les mer

Frihet gjennom fellesskap

MASTER: Er staten først og fremst til for å sikre individets rettigheter og egeninteresser, slik den liberale tradisjonen har fremstilt det? Eller må staten bli forstått som et fellesskap som former og utvikler oss til samfunnsdeltagere, slik Hegel legger vekt på? Anders Skrede viser i sin masteroppgave hvordan Hegels tenkning kan aktualiseres som en kritikk av nyliberalismens frihetsbegrep.

Les mer

Plotin ble positivismens motsats

FORSKNING: – Når filosofer ikke lenger blir flaue når de hører ordet metafysikk, slutter nyplatonismen å være et illeluktende kadaver. Eyjólfur Kjalar Emilsson, som nylig mottok Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for sine arbeider innen antikkens filosofi, går hardt ut mot forgjengernes forsømmelser.

Les mer

Metonymi i kontekst

FORSKNING: Tenk deg at du jobber på kafé. Det er en hektisk dag, og mange gjester venter på maten sin. Mens du serverer et ungt par, gjør kollegaen din deg oppmerksom på at «‘Kyllingsalaten’ i hjørnet er i ferd med å bli utålmodig». Forutsatt at kyllingsalat står på menyen, vil du raskt identifisere referenten til uttrykket «kyllingsalaten» som mannen i hjørnet, som har bestilt kyllingsalat. Trolig vil du også oppfatte utsagnet som en oppfordring til å servere mannen så raskt som mulig.

Les mer

Kierkegaard og Kant

FORSKNING: Kan Kants religionsfilosofi kaste lys over Kierkegaards tanker om ondskap, tro og håp? Min doktorgradsavhandling argumenterer for at en sammenligning med Kant kan hjelpe oss å forstå Kierkegaards teori. Særlig gjelder dette tema som moralsk ondskap, antropologi (menneskesyn), og religion.

Les mer

Nord som kulturelt avvik og essens

FORSKNING: 1800-tallets kulturelle forestillinger om nordlig geografi og nordlige folk er svært mangetydige. De spenner fra nedlatende forakt via romantisk eksotisering til sterk idealisering. I min avhandling drøfter jeg folkeminnegranskernes bidrag til konstruksjonen av bilder av nordområdene – og deres kulturelle og etniske mangfold i norsk og russisk offentlighet.

Les mer