Fagfilosofisk selvrefleksjon

Kilde: Wikimedia Commons

– Viktigere enn et ja eller nei er det å diskutere i hvilken forstand samfunnet kan sies å trenge filosofi, mener Wyller. (Foto: Wikimedia Commons/Jens Mohr )

AKTUELT: Som en del av humaniora må filosofien reflektere over sin egen legitimering, mener Truls Wyller. I slutten av november samles et utvalg norske filosofer for å diskutere fagets nytte for samfunnet.

Trenger samfunnet filosofi? Spørsmålet blir stilt på en nasjonal konferanse i Trondheim 25. november. Utgangspunktet for konferansen er debatten som oppstod tidligere i år i kjølvannet av en artikkel Herman Cappelen skrev i Norsk filosofisk tidsskrift, hvor han tok til orde for en gjennomgående omorganisering av norsk fagfilosofi. For å kunne hevde seg i en internasjonal filosofisk forskningsfront må man danne spissede ekspertgrupper på avgrensede felt, hevdet Cappelen, og dermed forlate en tradisjonell modell med bred kompetanse og enhet av forskning og undervisning.

BAKGRUNN: Filosofisk impact Norsk filosofi, en liten runde til Filosofi på norsk

Synspunktene møtte adskillig motbør, blant annet her på Salongen, og i forlengelsen av dette kom debatten også raskt til å handle om filosofiens rolle, egenart og legitimitet i samfunnet. Det er dette som vil være hovedtema for konferansen. I likhet med bredere diskusjoner omkring humaniora generelt, kan man fort få inntrykk av at faget står overfor en presset situasjon. Det er ikke uten videre gitt at samfunnet fortsatt aksepterer nytten av å lønne filosofer, eller at tradisjonelle forsvar for filosofiens verdi vinner gjenklang.

Salongen har snakket med Truls Wyller, som er blant arrangørene og selv har deltatt i debatten.

Står filosofien under press, og har man et problem med å legitimere faget overfor samfunnet?

Truls Wyller er professor ved NTNU. (Bilde: NTNU)

Truls Wyller er professor ved NTNU. (Foto: Anna von Sydow)

– I Norge står exphil sterkt, og selve faget er vel ikke under spesielt hardt press i dag. Men humanistiske fag frister en usikker eksistens i et samfunn med hard prioritering av knappe midler på nyttige fagdisipliner. Som en del av humaniora må da filosofien reflektere over sin egen legitimering.

Situasjonen gir kanskje først og fremst en god anledning til selvrefleksjon, sier Wyller.

– Kanskje er det mest fruktbart å gjøre dette nettopp når man ikke er utsatt for umiddelbart press. I nedgangstider kan forsøkene på filosofisk legitimering lett få noe defensivt ved seg, eller til og med noe panisk. Gjennom konferansen ønsker vi heller å bidra til faglig selvrefleksjon som et overskuddsfenomen.

DEBATTEN I MORGENBLADET: Omstrukturer akademia Omstrukturer filosofene Filosofisk kvalitet  Hva vil vi med filosofi i Norge?

Med syv filosofer på programmet kommer nok ingen til å svare «nei» til spørsmålet i konferansetittelen. Men viktigere enn et ja eller nei er det å diskutere i hvilken forstand samfunnet kan sies å trenge filosofi, mener Wyller.

– Kan samfunnsnytte defineres som et sett resultater, eller har økt etisk refleksjonsnivå blant borgere og beslutningstakere i et liberalt demokrati en egenverdi som er uavhengig av resultatverdi? Mer generelt tror jeg kanskje mange av deltakerne vil enes om at filosofiens verdi primært er en egenverdi. Men da må man selvsagt også drøfte hvorfor og i hvilken grad skattebetalerne skal bidra til å finansiere den.

Hvilke betenkeligheter har du selv med forslaget om spissede ekspertgrupper?

– Ekspertmodellen passer kanskje på fag der frontsoldater som erobrer stadig flere områder kan være en passende metafor. Men den passer etter mitt syn ikke på filosofien. Dette faget vil alltid være preget av en dyp uenighet som bunner i en dyp tvetydighet ved den menneskelige eksistens: Vi er fysiske objekter blant andre fysiske objekter som kan beskrives «realvitenskapelig». Men vi er også subjekter, for å benytte tradisjonens terminologi, eller deler av en praktisk-eksistensiell «verden», for å tale med Heidegger. Og refleksiv kunnskap om oss selv i den praktisk-subjektive rollen er helt annerledes enn kunnskapen om oss som objekter.

LES OGSÅ: Hva skal vi med filosofi? • Refleksjoner rundt nyttebegrepet

Tvetydigheten som hefter ved filosofiens område gjør det problematisk å legge kontroverser bak seg og forenes i en forskningsfront, mener Wyller, som også understreker at dette er hans egne synspunkter, som nok vil bli imøtegått i debatten.

– Det blir vanskelig å klargjøre hva filosofiske framskritt eller erobringer kan bestå i. Selv tror jeg i alle fall at institutter med allsidige fagmiljøer best får fram hvilke helhetssyn som konfronteres med hverandre. Av samme grunn er jeg skeptisk til å snakke for mye om «fremragende forskning». Det ligger i sakens natur at det alltid vil være dypt kontroversielt hva som virkelig er filosofisk fremragende forskning.

Wyller skal selv holde åpningsinnlegg, etterfulgt av Cappelen og Beatrix Himmelmann. Videre er filosofiens legitimering og samfunnsengasjement, exphils fremtid og filosofenes arbeidsmarked tema for innlegg av Espen Gamlund, Einar Duenger Bøhn, Reidar Maliks og Roe Fremstedal. Konferansen finner sted i Trondheim 25. novemeber, er gratis og åpen for alle, men krever påmelding innen 15.november.

LES MER: Nytter det med filosofi? (1)Nytter det med filosofi? (2)

2 Kommentarer Fagfilosofisk selvrefleksjon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *