Arbeid som livets mening?

Bok: Arbeidets filosofi – Lars Fr. H. Svendsen

BOKOMTALE: Det trengs slike bøker i dag: kortfattede sammenfatninger av store og viktige tema, som både i form og vanskelighetsgrad gjør det lett for den allment interesserte, men foreløpig ikke oppleste, å skaffe seg et raskt overblikk. Filosof Lars Fr. H. Svendsens bok om arbeidets filosofi er slik. Samtidig preges også bokas holdning til problemer i vår tids arbeidsliv av en viss letthet – skyldes det tilfredshet med eget arbeid?

Av Ingar Kaldal

På knapt 150 sider gir boka en lettlest og underholdende innføring i noen av de grunnleggende spørsmålene som er blitt diskutert om det temaet flest mennesker har brukt mest tid på i alle historiske perioder: arbeid. Først ble den skrevet på engelsk (Work. 2008), nå er den utgitt på norsk som Arbeidets filosofi.

Arbeidets mening

Boka handler om hva arbeidet betyr i folks liv. Her ligger avgrensningen innenfor det ellers kjempestore feltet: det er arbeidets mening det skal handle om, ikke om alle spørsmål en kunne tatt opp (også med en filosof) om arbeid. Om en får lov til å si at teksten i boka kretser rundt noen tese, må det være denne: at arbeidet er så grunnleggende viktig for folks mening med livet, at tanken på å leve uten arbeid blir både umulig og meningsløs.

Filosof Lars Svendsen (bildet) har skrevet om arbeidets filosofi. (Foto: Simen Kjellin)

Inn i dette temaet føres leseren først med et idéhistorisk sveip over hvordan synet på arbeid har svingt mellom forbannelse og kall fra antikken til vår tid. På grunnlag av imponerende lesing av hva de store tenkerne har ment om dette, presenteres her bokas overordnede spørsmål. Med forfatterens sans for å sette ting på spissen, og samtidig forklare enkelt, gjøres leseren her kjent med for oss i dag både fjerne og fremmede tenkemåter om arbeidet. Men så vel den greske antikkens syn på arbeidet som noe utenfor menneskeverdig aktivitet, noe for slaver, som vår tids opphøying av arbeidet til det mennesket skaper seg som menneske gjennom, framstår her i starten som såpass preget av underkastelse og tvang at begge deler blir fremmed – så lenge vi verken ser oss som slaver eller arbeidsnarkomane når vi er på jobb. Her brukes ytterlighetene til å få problemstillingen klart fram.

I de neste kapitlene diskuteres bildet av arbeidets mening på ulike plan ved å bryne filosofiske idèer mot arbeidserfaringer som leseren lett kan kjenne igjen. Her ligger bokas pedagogiske kvaliteter. Ved både å illustrere og drøfte de ulike idéene om arbeidets mening med eksempler fra hverdagen, blir det klart hvordan selv de mest vanlige erfaringer på jobben kan diskuteres med prinsipielle argumenter og dyptgripende resonnementer. Den treningen teksten gir i dette, vil for mange være en viktig læringseffekt av å lese boka. Dette er ei bok som i tillegg til å gi rask oversikt over feltet, også demonstrerer relevansen av å reise store spørsmål om livet på jobben.

Tilfredshet som utsiktspunkt

Men selv om boka stimulerer til å diskutere arbeidet med grunnleggende og til dels radikale spørsmål, er den skrevet med en holdning som heller demper enn stimulerer det som ennå i dag måtte finnes av søken etter grunnleggende eller radikalt nye svar på arbeidets problemer. Til det er forfatteren for tilfreds.

Et bilde fra den frodige bruken av personlige erfaringer festet seg for meg under lesingen: forfatteren som i sin egen jobb (filosof på universitetet i Bergen) av og til utfører arbeidet på sofaen hjemme, lesende, med kattene kravlende på magen. Der fikk jeg lyst til å spørre: Er dette bokas utsiktspunkt? Og forklarer dette noe av den lettheten som av og til preger avvisningene av det som ikke passer. Et eksempel: Det som kan leses i bøker av Barbara Ehrenreich og Lotta Elstad om brutale arbeidsforhold i amerikanske varehus og norske hoteller, avfeies med at så dårlig betalte jobber er det få som trenger å bli værende lenge i. Som om det disse bøkene forteller om, handler bare om lønn, og ikke for eksempel om kritikkverdige maktrelasjoner.

At dårlige arbeidsforhold er noe å gjøre motstand mot, og at hver og en kan kritisere maktforholdene på sin egen arbeidsplass, hører ikke til de viktige spørsmålene i denne ellers lærerike og tankevekkende innføringen i filosofenes syn på arbeid gjennom tidene. Men å si det, er kanskje å etterlyse ei anna bok.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *