Samtidsfilosofi på norsk

Filosofer, Louvre (Kilde: Hans Olofsson/ Flickr)

INTERVJU: Det lille forlaget House of Foundation har nylig lansert en ambisiøs serie med oversettelser av samtidsfilosofi til norsk.

Av Vilde Andrea Pettersen og Alexander Myklebust, redaktører for Salongen

I 2009 ble kunstnerkollektivet og litteraturhuset House of Foundation opprettet i Moss. Tre år senere så  forlaget H//O//F  dagens lys. Forlaget har siden den gang gitt ut en rekke bøker som spenner fra romaner til filosofisk teori. Under Møllebyen litteraturfestival i Moss som gikk av 18. – 20. august i år lanserte H//O//F en ambisiøs bokserie med oversettelser av samtidsfilosofi. Først ut i serien er I samme båt av Peter Sloterdijk, Fellesskapet som skal komme av Giorigo Agamben og Hva skal vi gjøre med hjernen vår? av Catherine Malabou. Salongen har intervjuet de tre redaktørene for serien, idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen, filosof Eirik Høyer Leivestad og historiker Fredrik Wilhelmsen, for å finne ut hvilken rolle de ser for seg serien skal spille i den norske offentligheten.

Hvorfor trenger vi en slik serie i dag?

– En viktig beveggrunn er at vi mener at samtidsfilosofien bør ha en større plass i norsk offentlighet og idédebatt enn det den har i dag.  Det finnes heller ingen tilsvarende utgivelsesserier viet oversettelser av samtidsfilosofi. Dette tomrommet gjør norsk offentlighet fattigere: Selv om vi kanskje kan lese noen av vår tids mest toneangivende tenkere på originalspråket eller oversatt til for eksempel engelsk, får vi ingen egen offentlighet der man i fellesskap kan lese og forholde seg til tenkningen. Med oversettelser og en offentlig resepsjon blir lesningen mindre av en individuell handling – der man sitter bøyd over en bok på kammerset, men ikke aner om noen andre gjør det samme. Tenkere som Nietzsche, Freud, Marx og Foucault har satt tydelige avtrykk i norsk idéhistorie, og det virker utenkelig at deres viktigste idéer – som vilje til makt, det underbevisste, klassekamp og biomakt – ikke skulle vært kjent i Norge. Men hvis ingen forlag hadde turt å oversette disse tenkerne, ville de hatt langt mer begrenset nedslag her til lands. Ved å etablere denne serien, ønsker vi å ta det som etter vår mening er et viktig ansvar, og sørge for at vi kan lese sentrale samtidsfilosofer på norsk.

Hvilken stilling har filosofi i det norske samfunnet? Føler dere et behov for å supplementere det som ellers finnes av filosofi i Norge/norske filosofiutgivelser?

– Det er ingen hemmelighet at norsk fagfilosofi primært har blikket vendt mot det man driver med i den anglosaksiske verden, i den såkalt analytiske filosofien. Vi tenker at serien kan utgjøre et friskt alternativ til tendensen til overspesialisering innen universitetssektoren. Til en viss grad henger nemlig det første sammen med det andre: Etter hvert som publiseringspoeng blir mer og mer utslagsgivende for akademiske karrieremuligheter, ser vi en strukturell favorisering av den hovedgrenen av filosofien som arbeider med spesialiserte problemstillinger og publiserer i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrifter. Ved å tilgjengeliggjøre en annen retning – den kontinentale – kan vi bidra til å utfylle bildet av hva filosofi kan være. Samtidig er det ikke sånn at det ikke allerede finnes miljøer for den kontinentale eller europeiske tenkningen: Agora, Le Monde diplomatique, Vagant og Salongen er eksempler på publikasjoner som spiller en viktig rolle i formidlingen av samtidsfilosofi i Norge.

Filosofiseriens redktører påpeker at deres satsning skiller seg fra andre norske forlags filosofiutgivelser ved at H//O//F i retter seg spesifikt mot samtidsfilosofi der de enkelte utgivelsene er motivert av den overgripende sammenhengen de inngår i.

– Samlet vil bokserien forhåpentligvis ikke bare gi et bilde av ulike retninger i samtidens tenkning, men også utgjøre et verdifullt tilfang av begrepslige ressurser for forståelsen av samtiden selv, i hele dens komplekse mangfoldighet.

LES OGSÅ: Kjønn og feminisme i norsk filosofiNorsk filosofi – et blikk utenfra

En annen filosofi

Hvordan definerer dere samtidsfilosofi, og hvilke kriterier bruker dere for å velge ut hvilke bøker dere vil oversette.

– Et enkelt svar ville være at samtidsfilosofi er alt det dagens filosofer driver med. Men for oss handler det først og fremst om en type tenkning som bestreber seg på å være relevant ut over faginterne problemstillinger, gjerne ved å bevege seg inn i aktuelle spørsmål knyttet til politikk, økonomi, økologi, vitenskap, teknologi eller estetikk. Den gode samtidsfilosofien har en tidsmessig aktualitet, samtidig som den ikke har noen utløpsdato; den finner sine temaer i samtidige tendenser uten å bli for nærsynt, og aktualiserer den filosofiske tradisjonen i måten den nærmer seg temaene på. Vi bruker også betegnelsen «kritisk teori» om serien, men da i en mer generell forstand enn den historiske Frankfurterskolen.

Men begrepet samtidsfilosofi innebefatter mer for de tre redaktørene enn bare nålevende filosofer, og filosofiske drøftelser av temaer med en umiddelbar samfunnsrelevans. Som eksempel på dette trekker de frem hvordan Gilles Deleuze og Felix Guattari skrev om rhizomet – en rotstruktur som forgrener seg ikke-hierarkisk og ikke-lineært – foregrep noe som 15 år senere skulle bli en del av det allmenne erfaringsrom. «For dem handlet  det om å finne begreper som peker forbi en tradisjonell metafysikk, ikke om en profeti om internett.»

Redaktørene for H//O//F’s filosofiserie. Fra venstre: Eirik Høyer Leivestad, Fredrik Wilhelmsen og Ola Morris Innset.

– De tre bøkene vi utgir nå, representerer ulike varianter av samtidsfilosofi i vår betydning. Giorio Agamben griper tilbake til skolastikkens ontologiske diskusjoner i letingen etter begreper for å tenke fellesskap og politikk på en ny måte, Peter Sloterdijk nærmer seg en samtidsdiagnose som setter vår tid inn i en historiefilosofisk sammenheng, mens Catherine Malabou går inn i epigenetikken og hjerneforskningen – vitenskaper som preger dagens forståelse av det menneskelige subjekt – og diskuterer begrepet plastisitet med en kobling tilbake til Hegel.

Hvorfor valgte dere akkurat disse tenkerne? Er det noen sammenheng mellom dem, som dere vil få frem?

Her er det snakk om å vise en vifte av samtidig kontinental tenkning – fransk, tysk og italiensk – som løper sammen på i hvert fall to punkter: Tematiseringen av globalisering som kjennetegn ved vår historiske epoke, samt en kritisk videreføring av tankestrømninger som utsprang fra den franske poststrukturalismen. Særlig det sistnevnte håper vi kan bringe noen nyanser inn i det ynkverdige forståelsesnivået som kom til uttrykk i fjorårets såkalte postmodernismedebatt. Men det at vi sånn sett toner flagg, betyr ikke at serien står i noe forpliktende forhold til en bestemt intellektuell tradisjon. Det handler mer om at vi påtar oss en viss formidlingsoppgave, som et supplement til tidsskrifter som Agora, Vagant og – selvsagt – Salongen.

Hvem er publikumet dere ønsker å nå med bokserien, og hvordan tror dere publikum vil ta imot bøkene i serien?

– Vi retter oss mot alle som er intellektuelt nysgjerrige, som leter etter nye begreper å tenke med og som ønsker å få en bedre forståelse av tiden de lever i. Den typiske målgruppen vil være studenter, akademikere, litterater og kunstnere. Selv om vi skulle utgi en bok som bare blir lest av 50 mennesker, kan vi regne med at de 50 ikke bare har sterk interesse for det de leser, men at de også vet å gjøre bruk av det i sine respektive virker.

Slik sprer tankegodset seg videre i form av tekster i aviser og tidsskrifter, litterære og kunstneriske prosjekter, eller bare ved at de forteller ti av sine venner om hva de har lest. Den indirekte målgruppen kan vi kalle norsk offentlighet.

Hva mener dere kjennetegner moderne europeisk/kontinental filosofi? Hvorfor ønsker dere å satse på det?

– Det er vanskelig å gi et fullstendig bilde. Vi kan trekke fram de intellektuelle retningene som særlig satte preg på den kontinentale tenkningen i det 20. århundret – marxisme, psykoanalyse, fenomenologi og strukturalisme/poststrukturalisme – og si at det dreier seg om ulike typer videreføringer som strekker seg inn i vår tid. Men det er langt fra alt som vil passe inn i et sånt skjema. Generelt betraktet er nok Kant og Hegel mer sentrale referanser i dagens tyske filosofi enn noen av de nevnte. For øvrig finnes det retninger som har utviklet seg fra en mer empirinær tilnærming med utgangspunkt i samfunnsvitenskapene, og de siste ti årene har det funnet sted en slags metafysisk opprustning under faner som spekulativ realisme og nyrealisme.

– Kontinentalfilosofi er på ingen måte noe ensartet felt. Når vi dessuten åpner det ytterligere opp ved å slutte oss til en tradisjon av kritisk teori, skulle det borge for en mangfoldig og uforutsigbar utgivelsesserie. Både harde og myke pakker under treet. Det er bare å glede seg.

Filosofien og samfunnet

I den senere tid har det vært en større diskusjon i det norske filosofimiljøet om  filosofiens samfunnsrelevans. I hvor stor grad mener dere den akademiske fagfilosofien i Norge er i stand til å være relevant for samfunnet generelt? Og er filosofi noe som først og fremst hører til i akademia, eller kan/bør det være tilgjengelig for et bredere publikum?

– Det er nok en tendens til at fagfilosofien vender seg mer og mer bort fra den formidlende eller polemiske tenkningen som retter seg mot en offentlighet. Som resten av akademia underlegges filosofien et «publish or perish»-regime som krever spesialisering, og den offentlig intellektuelle generalisten er blitt en sjelden figur – hun eller han kommer i hvert fall sjelden fra fagfilosofien. Faren er at suksess på de akademiske belønningsstrukturenes premisser kan bli ensbetydende med at fagmiljøene avskjæres fra en større offentlighet.

– Naturligvis ligger det i vårt begrep om filosofi at det ikke bare hører hjemme i et akademisk fagmiljø. Å gjøre det tilgjengelig handler jo nettopp om å vise at det har en større relevans, men målet er ikke dermed at det skal høvles ned til noe «alle kan forstå». Hvis et forlag utgir en filosofibok for et bredt publikum, kan man banne på at det er noe populariserende og teddybjørnaktig som grenser mot selvhjelpslitteratur. Store forlag satser ytterst sjelden på bøker som er kritiske, utfordrende og problematiserende på den måten vi mener med relevant samtidstenkning. De vil i beste fall smigre leseren til å gjenoppdage barnets undring og sin indre Sokrates.

LES FLERE INTERVJUER: Norges første felthumanist • Filosofi, frihet og lydighet

– Vi er et lite indieforlag som gir ut bøker for spesielt interesserte. Det finnes nok av forlag som retter seg mot de allment uinteresserte. La oss ikke glemme at det også ligger en spenning i den typen filosofi vi utgir. Selvsagt ønsker vi å nå ut til mange lesere, men hvis kritisk og radikalt lesestoff blir institusjonalisert, slår det om i sin motsetning. Det er noe double bind-aktig over konseptet om en skole i kritisk tenkning, en erfaring man har gjort seg i alt fra obligatorisk Marx-lesning i sosialistiske samfunn til den amerikanske omdannelsen av poststrukturalismen til dogmatisk French Theory. Bøkene i serien vår bør kanskje helst leses «under pulten», som Witold Gombrowicz ville ha sagt.

Hva er deres ambisjon med serien?

– Et av målene våre er at samtidsfilosofien får en større plass i norsk offentlighet og idédebatt enn det den har i dag. En annen side ved det er å formidle og introdusere større intellektuelle tendenser til en norsk sammenheng. Hvis serien også kan inspirere flere til å bedrive filosofi innenfor de tradisjonene vi interesserer oss for, så ville det selvfølgelig vært noe vi ønsket velkommen.

Hvor lenge vil serien vare?

– Vi kommer til å holde på så lenge vi kan. Det er et spørsmål om kapasitet, først og fremst i betydningen økonomi. Så langt har vi mottatt støtte fra Kulturrådet og Fritt Ord, og vi har fått entusiastisk respons på prosjektet fra flere hold. Signalene er at både de store mesenene og offentligheten anerkjenner viktigheten av det vi gjør. Dessuten selger vi faktisk bøker. Det lover godt.

Hva er planene for serien framover? / Hva kan vi se frem til?

– Vi kan ikke avsløre konkrete titler ennå, men vi kommer til å følge opp med nye utgivelser til neste år. Mens Malabou, Agamben og Sloterdijk er relativt veletablerte og oversatt til norsk tidligere, vil vi etter hvert introdusere mindre kjente navn – gjerne også tenkere som ikke har hatt noen engelskspråklig resepsjon først. Og på sikt vil vi åpne for å inkludere nyskrevet norsk filosofi i serien. Vi vet at det er flere som sitter på gode prosjekter og bare mangler en utgiver.

LES OGSÅ: TindebestigerenNorsk filosofi – en liten runde til

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *