Filosofihistorikeren Aristoteles

Aristoteles (384–322 f.Kr.). Maleri av Francesco Hayez (1811). (Kilde: Wikimedia commons)

FORSKNING: Når man kritiserer Aristoteles som historiker så gjennomgående som jeg gjorde i min forrige artikkel, tvinger det åpenbare spørsmålet seg frem: Hvorfor skulle Aristoteles ta så feil angående sine forgjengere? I den følgende artikkelen diskuterer jeg grunnlaget for min kritikk.
Av Atle Sperre Hermansen
LES FORRIGE ARTIKKEL: Aristoteles og de første filosofene

Fordelene ved å være gammel greker

Aristoteles skal ha samlet forgjengernes originalverker eller sammendrag av tekstene deres i sin filosofiskole, han snakket det språket de snakket, han befant seg innenfor kulturen deres. Han levde omtrent 200 år etter Thales og bare 50 år etter Anaxagoras, som kan sies å være den siste førsokratikeren. Ikke minst er Aristoteles en intellektuell av enormt kaliber, kapasitet og nøyaktighet, i motsetning til oss som bruker årevis på å plukke på småbiter av hans djerve tankegods.

…og ulempene

Hva er grunnen til at Aristoteles likevel tok feil? Det første svaret er at Aristoteles levde i historieskrivingens absolutte barndom. Som sådan var denne full av barnesykdommer, og fremst blant disse var mangelen på forståelsen av at andre tider helt enkelt var andre tider. Man manglet forestillingen om at tidligere mennesker kunne ha tenkt på en annerledes måte enn det man selv gjorde. Det var ingen refleksjon rundt det at fortidens kulturer hadde eller kunne ha hatt andre verdier enn ens egen kultur, en annen forståelseshorisont, andre kriterier for godt og dårlig. Spesielt gjelder dette når man diskuterer noe så språksensitivt som filosofi. At språk er i konstant utvikling, og at ord tar til seg nye meninger mens de mister andre, er ikke noe man alltid har vært klar over. Det er tydelig at Aristoteles ikke er bevisst at fortidens filosofer hadde andre begreper eller la noe annet i begrepene enn det han selv gjorde.

Filosofiens fattige barndom

Et beslektet poeng er det at siden filosofien, som andre vitenskaper, er i stadig utvikling – med nye distinksjoner, definisjoner og analyser – vil fortidige filosofer ha hatt færre filosofiske begreper enn det man finner i sin egen samtids filosofi.

Aristoteles avbildet i Nürnberg-krøniken (1493). (Kilde: Wikimedia commons)

Om dette kanskje ikke gjelder som generell lov, gjelder det i hvert fall når det er snakk om førsokratikerne, som hadde svært begrensede filosofiske og abstrakte begreper1. Hvorvidt fravær og forekomst av bestemte begreper i naturlig språk har betydning for ens virkelighetssyn, er gjenstand for diskusjon. Men det kan i hvert fall hevdes – og, tror jeg – må ikke nødvendigvis medføre eller bygge på noen form for lingvistisk determinisme eller relativisme2. Dermed kan også fravær av filosofiske begreper ha betydning for ens filosofiske virkelighetssyn.

Måten Aristoteles skriver på, hans metode, analyse og ikke minst hans kritikk av førsokratikerne viser at han ikke ser ut til å ha betenkeligheter med å tilskrive førsokratikerne sine kategorier, definisjoner og analyser. Både de som var etablert av Platon og de som var etablert av ham selv. Dette er åpenbart anakronistisk – for oss.

2000 år før historismen

Ettersom Aristoteles levde omtrent 2000 år før historismen oppsto, var for ham var ideen om å skille mellom sin samtids og sin fortids tenkning foreløpig utenkt og utenkelig. Nå kan det hevdes at Aristoteles egentlig ikke tilskriver sine egne begreper til sine forgjengere, han bare bruker de begreper som er tilgjengelige for ham til å analysere dem. Men i så fall gjør han ingenting for å avdekke noen historisk virkelighet bak sin tolkning av fortiden. Og han benytter sin analyse normativt: Han kritiserer forgjengerne for å ikke forstå deres egen analyse3. Men merk at min kritikk av Aristoteles ikke er å regne som en kritikk av ham som tenker eller filosof eller av hans redelighet eller intellektuelle kapasitet: Han er helt enkelt ikke en historiker i noen moderne forstand. Det ville det også være umulig at han var.

Hva er egentlig filosofihistorie?

Var filosofi et tydelig definert fag for Aristoteles og hans elev Theofrastos (bildet)? (Kilde: Wikimedia commons)

Selv i dag er ikke filosofihistorie et fag med selvinnlysende mål og metode, slik jeg ser det. Det er ikke selvsagt at det i det hele tatt er verdt å holde på med filosofihistorie. Ifølge Hegel var hele begrepet «filosofihistorie» en selvmotsigelse: Filosofien handler om evige spørsmål, mens historien handler om hva som skjedde på et bestemt tidspunkt. Dermed er det god grunn til å diskutere disiplinens mening, mål og metoder. Er filosofihistorie for eksempel det historiske studiet av filosofiske argumenter og påstander, eller er det det filosofiske studiet av historiske argumenter og påstander? Det er heller ingen grunn til å tro at faget fremsto tydeligere definert for Aristoteles og hans elev Theofrastos, som overgikk sin læremester i å samle og publisere informasjon om førsokratikerne. Mens vi i dag lærer å erstatte common sense med kontekst i vår fortolkning av antikk filosofi, var det ingen slike føringer for Aristoteles.

Hvorfor filosofihistorie?

Kanskje viktigst av alle disse forklaringene er det at vi i dag har gode svar på spørsmålet om hva som er poenget med filosofihistorie og studiet av historie overhodet. Disse svarene kan vi lett projisere på Aristoteles, uten at vi egentlig vet hvorfor han samlet på informasjon om sine forgjengere, og hva han skulle med informasjonen. Man har tidligere bare antatt at han var interessert i begrepenes og problemstillingenes historie. Og at hans sedvane med å kartlegge og diskutere samtidige og fortidige doxai om temaene han undersøker, før han begynner å undersøke dem selv, er opphavet til denne historiske kartleggingen. Nyere forskning utført av nederlenderne Jaap Mansfeld og David T. Runia viser4 at Aristoteles’ hensikt med å samle forgjengernes meninger først og fremst var retorisk og dialektisk. Det var for å ha filosofiske posisjoner å argumentere mot, kort sagt. Hvem som har argumentert for de enkelte oppfatningene eller påstandene er ikke sentralt, heller ikke hvilken argumentasjon de fulgte for å komme frem til påstandene. Og for en filosofihistoriker er en filosofisk påstand uten den argumentasjonen som begrunner påstanden omtrent like nyttig som et bokomslag uten boksider innenfor. Men for en filosof i ferd med å etablere sitt eget system, er det en gullgruve: Man kan bruke påstandene som man vil.

Vår vei videre

Gitt at vi nå ser muligheten til at Aristoteles ikke gjengir forgjengernes filosofi på en historisk tilfredsstillende måte, har vi så noen mulighet til å gjøre det bedre enn ham? Mens han levde omtrent 200 år etter Thales, er vi omtrent 2300 år fra Aristoteles igjen. Så på hvilken måte er vårt perspektiv bedre? Dette spørsmålet kan bare besvares helt generelt her: Ved historiefagets, kulturstudienes, filosofihistoriefagets og historiografiens utvikling – i tillegg til innsikter i språkutvikling og filosofisk begrepsutvikling – kan vi forhåpentligvis etablere bedre innsikt i historiske tankemønstre enn det Aristoteles og andre historikere fra antikken og middelalderen hadde. Tror og håper jeg.

Sluttnoter

1 Se først og fremst Havelock (1983), en mildere utlegning i Kahn (1994).

2 Som for eksempel Whorf-Sapir-hypotesen.

3 Se Cherniss (1935).

4 Runia (2008).

Litteratur

  • Cherniss, Harold (1935). Aristotle’s criticism of presocratic philosophy. Baltimore: John Hopkins Press.
  • Havelock, Eric A. (1983). «The Linguistic Task of the Presocratics», i Language and Thought in Early Greek Philosophy, red. av Kevin Robb, 7–83. La Salle, Illinois: The Hegeler Institute.
  • McDiarmid, J.B. (1970). «Theophrastus on the Presocratic Causes», i Studies in presocratic philosophy, Volume I, red. av David J. Furley og R. E. Allen. London: Routledge & Kegan Paul.
  • Runia, David T. (2008). «The Sources for Presocratic Philosophy», i The Oxford handbook of presocratic philosophy, red. av Patricia Curd and Daniel W. Graham, 27–54. Oxford: Oxford University Press.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *