Filosofi på norsk

Reidar Maliks er én av redaktørene for Norsk filosofisk tidsskrift. Jubileumsutgaven til venstre. (Arkivfoto: Espen Stabell)

INTERVJU: Hva mener redaktørene av Norsk filosofisk tidsskrift selv om fremtiden for filosofien i Norge? Reidar Maliks mener vi trenger bredde og at vi trenger et norsk fagtidsskrift som kan ivareta en norsk kontekst.

Av Clemet Askheim og Bård Hobæk

Norsk filosofisk tidsskrift (NFT) feirer 50 år og jubileumsnummeret som kom ut mot slutten av fjoråret, ble fulgt opp med en debatt på Litteraturhuset 18. februar. Temaet for debatten var hvordan filosofien i Norge bør se ut fremover og noe av utgangspunktet var en artikkel fra jubileumsnummeret, «Filosofi i Norge i fremtiden: Gi opp Dyrehagemodellen og bruk alle ressurser på ekspertisegrupper», skrevet av Herman Cappelen. Denne ble også trykket i en kortversjon i Morgenbladet.

LES OGSÅ: Norsk som filosofisk nisje

Cappelen fikk en del oppmerksomhet under debatten, og har fått en del motbør, blant annet her på Salongen og i Morgenbladet. Noen av de sentrale spørsmålene har omhandlet organiseringen av forskningsaktiviteten, statusen til norsk som forsknings- og formidlingsspråk og deltagelse i det offentlige ordskiftet. Under innledningen til debatten kunne redaktørene av NFT fortelle at de har opplevd stor pågang av innsendte artikler, og gitt tidsskriftets posisjon og rolle for filosofi i Norge, har vi spurt én av de to redaktørene, Reidar Maliks, om egne synspunkter på noen av disse spørsmålene. Han presiserer at han snakker på egne vegne, og ikke representerer redaksjonens eller medredaktørs synspunkter.

Fra debatten på litteraturhuset, 18. februar

Han forteller at de var interessert i å løfte blikket og at de derfor spurte Herman Cappelen om han ville gi sitt perspektiv på filosofiens framtid i Norge.

– Mye av det han valgte å ta opp er sentralt i en tid når humaniora må forholde seg til en globalisert akademisk verden, og jeg har inntrykk av at lignende diskusjoner om spissede versus brede forskningsmiljø foregår i mange andre fag – og ikke bare i humaniora.

Hvordan ser du på NFT sin plass og rolle, dersom norsk fagfilosofi skulle bli omstrukturert etter «ekspertisemodellen»? Ser dere noen potensielle motsetninger mellom denne modellen og det å ha et bredt fagfilosofisk tidsskrift på norsk?

– Uansett hvilken modell som velges vil norske fagfilosofer i stadig større grad henvende seg til et internasjonalt publikum. Det er en god utvikling. Samtidig betyr det at tidsskrifter som NFT kan bli ytterligere marginalisert. Vi håper likevel at det kan være plass for et tidsskrift som tar opp spørsmål som er særlig relevante i en norsk kontekst, sier Maliks.

Hva mener du selv er den beste måten å organisere fagfilosofien på i Norge?

– Først og fremst må forskningen være fri og derfor skal vi vokte oss for å styre og organisere den for mye. Ekspertisegrupper er viktige, særlig når forskningen identifiserer nye og spennende problemer, men i motsetning til Cappelen synes jeg ikke de bør erstatte ordinære pluralistiske institutter. For det første kan medlemskap i et spesialisert forskningsfellesskap gjøre det vanskeligere for et individ å følge sin forskning i interessante retninger hvis den nye kursen ikke deles av gruppen. For det andre vil det hindre oss fra å ansette veldig flinke filosofer som tilfeldigvis ikke passer inn i feltene som er blitt begunstiget. Da taper våre miljøer store talenter. For det tredje vet vi lite om hva som blir de store intellektuelle utfordringene om 10 eller 20 år. Da er det ikke en god strategi å binde oss til hva vi i dag oppfatter som de sentrale spørsmålene. Derfor mener jeg vi bør fortsette med relativt brede filosofiske institutter og tidsbegrensede ekspertisegrupper, sier Maliks.

 Men han synes heller ikke vi skal velge dyrehagemodellen.

– Jeg oppfatter ikke begrepet dyrehage som en særlig treffende beskrivelse av filosofiske miljøer i Norge. Jeg har snarere inntrykk av en nyttig tendens i retning av en viss enhet innen mangfoldet. For øvrig er jeg ikke helt enig i alle utfordringene Cappelen peker på. Norske filosofiske institutter rekrutterer svært gode medarbeidere og produserer filosofi på høyeste nivå. Vi har kanskje noe brain drain men vi har også masse brain gain. Det er som det skal være i et globalisert akademia, slår Maliks fast.

Debatten fortsetter på Salongen og i neste nummer av NFT, som etter planen skal komme ut i sommer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *