Salongen - forside

HVA KANT EGENTLIG MENTE

I tradisjonelle Kant-tolkninger er Tingen i seg selv en sinnsuavhengig realitet som vi bare kjenner gjennom menneskelige former for sansning og tenkning. Truls Wyller presenterer et alternativt syn på Kants filosofi: Vi er Ting i seg selv som fornuftsvesener, og konkrete, ytre gjenstander er måten tankens former framtrer på for mennesker.

SALONGEN INVITERER TIL DEBATT: INDIVID OG SAMFUNN

Er du interesser i spørsmålet om invividets moralske ansvar i en verden av systemer? Skriv et innlegg til Salongen i oktober.

VI HAR PLIKT TIL Å HJELPE MENNESKER I EKSTREM FATTIGDOM

Hvilken plikt har individet for å bekjempe global fattigdom? Argumentene for at vi ikke har en plikt til å gi holder ikke mål.

KAN ETISKE PRINSIPPER FØRE TIL ET MER BÆREKLRAFTIG FORBRUK?

Kan vi stilles moralsk ansvarlige for forbrukervalgene våre? Sammenhengene i en kapitalistisk økonomi gjør det vanskeligere å hevde det.

MORALSK ANSVAR: VI HAR INGEN PLIKT TIL Å HJELPE MENNESKER I EKSTREM FATTIGDOM

Hvilket ansvar har individet for å bekjempe globale urettferdigheter? Det er i hvert fall kun de færreste av oss som har en plikt til å bistå økonomisk ved å sende penger utenlands.

MORALSK ANSVAR I EN URETTFERDIG VERDEN

Hvordan snakker vi om struktur og individ i moralske spørsmål? Med innsikter fra Kant og dydsetikken kan vi se at de ikke kan reduseres til verken den ene eller den andre.

DA GUD DØDE – OM SEKULARISERING OG TYSK 1800-TALLS FILOSOFI

Sekularisering danner et viktig bakteppe for tradisjonen fra Kant til Nietzsche. Hvordan så disse tenkerne på religionens krise?

OM DØDEN, DØDSANGSTEN OG DYDEN – I LYS AV STOIKERNE

Hvordan står det til med det moderne, sekulære menneskets eksistensielle beredskap i møte med døden? Kan vi lære noe av stoikerne – og hva eventuelt – om det å møte døden med større fatning?

STØTT SALONGEN!

STØTT OSS GJERNE MED ET VALGFRITT BELØP SLIK AT VI KAN FORTSETTE Å PRODUSERE GODE TEKSTER OM DE STORE SPØRSMÅLENE!

OMTALER

Systematikk, essayistikk og blikket fra ingensteds

Hvordan står det til med den vitenskapelige skrivingen i snakkerobotenes tidsalder, og hva er konsekvensene av et språk som er skrelt for menneskets ufullkommenhet?

DEN REAKSJONÆRE REBELLEN

Han har inspirert en hel generasjon marxister, men også Jordan Peterson og det tredje riket. Hva kan Friedrich Nietzsche lære oss om høyreradikalismens appell?

DET FINNES IKKE FILOSOFER I EUROPA LENGER

Vijay Prashad, renommert journalist og forfatter, var sist i april på besøk i Norge. I den anledning holdt han et foredrag med etterfølgende diskusjon. Publikum fikk en interessant og fornøyelig time i Mela-huset

«I HARMONI MED NATUREN»

Hva mente stoikerne om naturen og fri vilje? Det må vi forstå hvis vi skal få innsikt i hva de mente om etikken og veien til et godt liv. Det skriver Jens Oscar Jenssen i dette essayet.

SALMAN RUSHDIE: ÅPENBARINGENS HIMALAYISKE HØYDER

Hvorfor ruver Himalaya så høyt i romanen Sataniske vers, og hva kan det fortelle oss om åpenbaring, blasfemi og religionskritikk?

DRILL BABY, DRILL

Mennesket skal ha kultivert sin karakter og sine dyder innenfor et organisert og politisk fellesskap for å utvikle evnen til å være rasjonelt motivert av gode grunner. Men hva sier vi i en brytningstid, hvor vi åpenbart ikke er så felles om verden som vi trodde vi var?

RAPPORT FRA LABORATORIET

Frankenstein er ikke bare en fortelling om et fatalt, vitenskapelig eksperiment. Shelleys gotiske mesterverk handler om deg og meg – og planeten vi bor på.

GEORGE ORWELL: PATRIOT OG REVOLUSJONÆR SOSIALIST

Vi kjenner George Orwell fra hans spådommer og advarsler i gjennom litterære dystopier. Men vi kan også lære noe om han og den verdenden han beskriver fra resten av hans omfattende forfatterskap og liv.

HÅPETS FILOSOFI, HÅPETS SOSIOLOGI?

Hvis vi skal forstå politiske ungdomsbevegelser, må vi også forstå hvor håpet deres kommer fra. Kan vi lære noe av hvordan filosofer undersøker håp?

RØFFE GUIDER

INTERVJU

SENSURERTE KVINNER I FILOSOFIEN

Det skal ikke mye innsats til for å oppdage at filosofihistorien i stor grad befolkes av menn, og at kvinner er i et klart mindretall i oversikter over filosofiens historie. Kan kvinners manglende plass i filosofihistorien betraktes som en form for sensur?

GJØR KUNNSKAP VONDT?

Kan mer kunnskap påføre verden mer vondt enn godt? I en verden der informasjonsflyten er større enn noen gang tidligere er spørsmålet høyaktuelt.

FILOSOFI, FRIHET OG LYDIGHET

Hva har kollektiv lydighet og politisk frigjøring med hverandre å gjøre? Det spørsmålet stilles for vinnerbidraget i årets utgave av norgesmesterskapet i filosofi. Salongen har gleden av å presentere et intervju med vinneren, samt vinnerbidraget i sin helhet.

Salongen - forside

HVA KANT EGENTLIG MENTE

SALONGEN INVITERER TIL DEBATT: INDIVID OG SAMFUNN

VI HAR PLIKT TIL Å HJELPE MENNESKER I EKSTREM FATTIGDOM

KAN ETISKE PRINSIPPER FØRE TIL ET MER BÆREKLRAFTIG FORBRUK?

MORALSK ANSVAR: VI HAR INGEN PLIKT TIL Å HJELPE MENNESKER I EKSTREM FATTIGDOM

MORALSK ANSVAR I EN URETTFERDIG VERDEN

DA GUD DØDE – OM SEKULARISERING OG TYSK 1800-TALLS FILOSOFI

OM DØDEN, DØDSANGSTEN OG DYDEN – I LYS AV STOIKERNE

STØTT SALONGEN!

OMTALER

Systematikk, essayistikk og blikket fra ingensteds

DEN REAKSJONÆRE REBELLEN

DET FINNES IKKE FILOSOFER I EUROPA LENGER

«I HARMONI MED NATUREN»

SALMAN RUSHDIE: ÅPENBARINGENS HIMALAYISKE HØYDER

DRILL BABY, DRILL

RAPPORT FRA LABORATORIET

GEORGE ORWELL: PATRIOT OG REVOLUSJONÆR SOSIALIST

HÅPETS FILOSOFI, HÅPETS SOSIOLOGI?

RØFFE GUIDER

GAYATRI SPIVAK - GRANSKING OG AVSLØRING

«TEKNOLOGISK MEDIERING»

KAREN BARADS AGENTIALE REALISME

SLAVOJ ŽIŽEK - VERDENS FARLIGSTE FILOSOF

HVA SKYLDER VI FRAMTIDEN?

SHEILA JASANOFF OG DEN VERKSAME VITSKAPEN

LUCE IRIGARAY - TENKNING OM KJØNN

APOFATISK MYSTIKK FRA MIDDELALDEREN TIL I DAG

PIERCE VAR FØRST!

CATHRINE MALABOU: Å MOTTA OG FREMBRINGE FORM

JACQUES RANCIÈRES VITENSKAPSPOLITIKK

FUTURISMEN: DEN FØRSTE AVANTGARDEN

ALAIN BADIOU: SANNHETENS FILOSOF

VAMPYRENS VANDRING GJENNOM HISTORIEN

PETER SINGER - EN KONTROVERSIELL TENKER

FRIDA KAHLO - KUNSTEN OG LIDELSEN

KUNSTIG INTELLIGENS OG ETIKK

MARTHA NUSSBAUM - EN RETTSFILOSOF

DEN ENAKTIVE TILNÆRMINGEN

PIERRE BOURDIEUS TEORI OM MAKT

IRIS MURDOCH - SKJØNNLITTERATUR OG FILOSOFI

HANS JONAS, TEKNOLOGI OG ETIKK

ACHILLE MBEMBE OG AVKOLONALISERINGENS DILEMMAER

AXEL HONNETHS SOSIALFILOSOFI

DONNA HARAWAY: Å FORTELLE VERDEN

ALAIN BADIOUS TAPTE VIRKELIGHET

SANDRA HARDING OG DEN FEMINISTISKE VIDENSKABSTEORI

HARTMUT ROSA OG MODERNITETSKRITIKK

INTERVJU

SENSURERTE KVINNER I FILOSOFIEN

GJØR KUNNSKAP VONDT?

FILOSOFI, FRIHET OG LYDIGHET

FORSKNING

ET PESSIMISTISK ARGUMENT MOT ANTINATALISME

HVAD HAR FIKTION OG VIDENSKAB MED HINANDEN AT GØRE?

FRA SKINNENDE FASADE TIL MARKEDSØKONOMIENS MOTOR

HAR DU HØRT?

FRA ARKIVET

KREVER UTOPIENE PERFEKTE MENNESKER?

ARKAISK MODERNISME

I SANNHET Å VÆRE SEG SELV

SAMFUNNSENDRINGAR - TIL SKADE FOR HELSA?