FORSKNING: Den romerske dikteren Horats’ tekster finnes i en rekke versjoner, og han er blitt lest som pedagog, vismann, polemiker, retoriker – og som en urromantiker. Kan tekstkritikken bringe oss nærmere den «egentlige» Horats?
Les mer
FORSKNING: Maurice Merleau-Pontys tanker om natur, og om den menneskelige subjektivitetens røtter i den, er i vinden innenfor samtidens kognisjonsforskning, miljøfilosofi og feministisk filosofi. Samtidig utgjør hans tendens til å kode filosofiske begreper i feminiserte termer en kanskje uvelkommen utfordring for feminister som ser en mulig alliert i ham.
Les mer
KRONIKK: Immanuel Kant (1724-1804) framsatte i sin tid en av filosofihistoriens mest radikale teser: Det finnes ingen verden i tid og rom uten mennesker. Så selv om menneskearten først dukker opp relativt seint i universets historie, har tingene alltid vært relatert til oss. Ellers ville de ikke vært plassert i tid og rom. Kanskje hadde han rett?
Les mer
FORSKNING: Kva type språk brukar vi og kva språk bør vi bruke når vi snakkar om kultur i diskusjonen av eit fleirkulturelt samfunn? Metaforen «branchements» frå den franske antropologen Jean-Loup Amselle og «omsetjing» slik det er forstått hjå filosofen Paul Ricoeur problematiserer koblinga mellom kultur, opphav og identitet.
Les mer
FORSKNING: Verdsetting av vin fremstilles ofte som jålete og uvitenskapelig, men vinsmaking kan lære oss om alt fra oppmerksomhet til estetisk ekspertise. Gjør deg klar for et vinestetisk åpenbaringsøyeblikk!
Les mer
FRA ARKIVET: Den dialektiske prosessen hos Hegel er prinsipielt åpen, det finnes ikke noen endestasjon hvor det oppstår en fullstendig enhet av motsetninger. Standardlesninger av Hegels system som lukket og «totalitært» mister dermed sin berettigelse.
Les mer
FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å handle i tråd med vår egeninteresse. Men hva gjør vi dersom moralen kommer i konflikt med vår egeninteresse?
Les mer
INTERVJU: – I de to monumentale portrettene av Friedrich Nietzsche har Edvard Munch maktet å fremstille Zarathustra og den store filosofen i en og samme figur, mener kunsthistoriker Hilde M. J. Rognerud. Salongen har snakket med henne om portrettenes historie, ikonografi og mulige fortolkninger.
Les mer
BOKGUIDE: «Globalhistorie» undersøker fortidens lange linjer. Retningen preges av mangfold og ambisiøse utgivelser, men kan fortsatt betraktes som en faggren i startfasen. Hvor skal man så starte sin orientering som student, eller allment nysgjerrig i jakten på historiens løp som et globalt anliggende?
Les mer
FORSKNING: Oppsving av hat mot og diskriminering av minoriteter og nasjonalistisk ekstremisme kaster en skygge over vår samtid. Tankemønstre en skulle tro var forgangne lever i beste velgående og krever nye ofre; i Norge har stigmatisering av ‘andre’ i form av xenofobi, islamofobi og antisiganisme vokst i volum og omfang etter 22/7. Vi må undersøke fordommene nærmere.
Les mer
NY BOK: Det menneskelige språket er et av de mest kompliserte forskningsobjektene vi vet om, og det finnes et utall tilnærmingsmåter til det å undersøke språk. Nevrolingvistikk, psykolingvistikk, sosiolingvistikk er alle uavhengige, verdifulle tilnærminger til språkforskningen. Men hva med språkfilosofi? Hva er filosofiens rolle i studiet av språk?
Les mer
MASTER: Grensene for hva vi kan gjøre med teknologi flytter seg stadig. Med det forandres også den menneskelige natur. I sin masteroppgave argumenterer Ørjan Steiro Mortensen for at «det menneskelige» må forstås i lys av menneskets bruk av teknologi.
Les mer