FORSKNING: Oppsving av hat mot og diskriminering av minoriteter og nasjonalistisk ekstremisme kaster en skygge over vår samtid. Tankemønstre en skulle tro var forgangne lever i beste velgående og krever nye ofre; i Norge har stigmatisering av ‘andre’ i form av xenofobi, islamofobi og antisiganisme vokst i volum og omfang etter 22/7. Vi må undersøke fordommene nærmere.
Les mer
NY BOK: Det menneskelige språket er et av de mest kompliserte forskningsobjektene vi vet om, og det finnes et utall tilnærmingsmåter til det å undersøke språk. Nevrolingvistikk, psykolingvistikk, sosiolingvistikk er alle uavhengige, verdifulle tilnærminger til språkforskningen. Men hva med språkfilosofi? Hva er filosofiens rolle i studiet av språk?
Les mer
MASTER: Grensene for hva vi kan gjøre med teknologi flytter seg stadig. Med det forandres også den menneskelige natur. I sin masteroppgave argumenterer Ørjan Steiro Mortensen for at «det menneskelige» må forstås i lys av menneskets bruk av teknologi.
Les mer
BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med». I mitt andre innlegg presiserte jeg tre forskjellige spørsmål som ofte blandes, men som må holdes adskilt. I dette tredje og siste innlegget ønsker jeg å klart skille spørsmålet om meningen med livet fra spørsmål om moral og lykke. Det å leve et meningsfullt liv er ikke det samme som å leve et moralsk liv, eller et lykkelig liv. Mening er noe annet enn moral og lykke. Mening ser ut til å være en særegen normativ kategori.
Les mer
MASTER: Filosofen Alain Badiou er opptatt av kollektivt politisk engasjement. I sin masteroppgave argumenterer Morten Dahlback for at fokuset på engasjementet kommer i veien for å definere hvilket politisk ideal vi skal strebe mot.
Les mer
FORSKNING: Sinns- eller bevissthetsfilosofi undersøker noen av de største utfordringene filosofien og vitenskapen står overfor. For tiden er den et av filosofiens mest aktive områder. Teori- og litteraturomfanget er enormt. Her får du en liten innføring.
Les mer
BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget med menneskelivet er.» Men hvordan kan man skille mellom det subjektive og det objektive i dette spørsmålet?
Les mer
BOKPROSJEKT: «Hva er meningen med livet?» Selv om dette er et gammelt, og til tider latterliggjort spørsmål, er overraskende lite blitt gjort for å klargjøre hva som egentlig ligger i det. Hvilke mulige typer svar fungerer og hvilke fungerer ikke?
Les mer
FORSKNING: Er det igjen tid for kulturfilosofi? I så fall er Ernst Cassirer ein viktig og aktuell filosof. I tråd med programmet til Marburgskulen, utvida han Immanuel Kants fornuftskritikk til ein kulturkritikk. Med sin filosofi om dei symbolske formene la Cassirer fram det han kalla «nogle ‘prolegomena for en fremtidig kulturfilosofi’».
Les mer
MASTER: Nietzsche oppfordrer oss til å fri oss fra andres sannheter og skape våre egne perspektiver. I sin masteroppgave kritiserer Camilla Angeltun Nietzsche for å havne i et moralsk problem. For hvordan skal vi bli enige om felles normer i samfunnet hvis vi skal forkaste alle sannheter?
Les mer
FORSKNING: «Kosmopolitt» er et nøkkelbegrep for å undersøke hvordan en moderne forståelse av politikk og av det politiske individet tok form i den franske 1700-tallskulturen. I denne perioden konstitueres kosmopolitten eller verdensborgeren som en borgerskikkelse som betrakter politiske og moralske spørsmål med utgangspunkt i en verdenshorisont. Det å være verdensborger blir imidlertid en, både i moralsk og politisk forstand, problematisk identitet utover på 1700-tallet.
Les mer
MASTER: Hvordan kan vi enes om at en demokratisk samfunnsform er bedre enn diktatur? Filosofen Richard Rorty mente at vi må droppe ideen om at slike spørsmål kan avgjøres som objektive sannheter, og at vi heller må ta utgangspunkt i erfaringer og interesser. Med utgangspunkt i romanen 1984 av George Orwell har Are Reichelt Føreland i sin masteroppgave tatt for seg sannhetsbegrepet hos Richard Rorty, og argumenterer for at det er en fruktbar tilnærming til spørsmålet om hvilken samfunnsform som er mest gunstig.
Les mer