KRONIKK: Immanuel Kant (1724-1804) framsatte i sin tid en av filosofihistoriens mest radikale teser: Det finnes ingen verden i tid og rom uten mennesker. Så selv om menneskearten først dukker opp relativt seint i universets historie, har tingene alltid vært relatert til oss. Ellers ville de ikke vært plassert i tid og rom. Kanskje hadde han rett?
Les mer
FORSKNING: Kva type språk brukar vi og kva språk bør vi bruke når vi snakkar om kultur i diskusjonen av eit fleirkulturelt samfunn? Metaforen «branchements» frå den franske antropologen Jean-Loup Amselle og «omsetjing» slik det er forstått hjå filosofen Paul Ricoeur problematiserer koblinga mellom kultur, opphav og identitet.
Les mer
FORSKNING: Verdsetting av vin fremstilles ofte som jålete og uvitenskapelig, men vinsmaking kan lære oss om alt fra oppmerksomhet til estetisk ekspertise. Gjør deg klar for et vinestetisk åpenbaringsøyeblikk!
Les mer
MASTER: Grensene for hva vi kan gjøre med teknologi flytter seg stadig. Med det forandres også den menneskelige natur. I sin masteroppgave argumenterer Ørjan Steiro Mortensen for at «det menneskelige» må forstås i lys av menneskets bruk av teknologi.
Les mer
BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med». I mitt andre innlegg presiserte jeg tre forskjellige spørsmål som ofte blandes, men som må holdes adskilt. I dette tredje og siste innlegget ønsker jeg å klart skille spørsmålet om meningen med livet fra spørsmål om moral og lykke. Det å leve et meningsfullt liv er ikke det samme som å leve et moralsk liv, eller et lykkelig liv. Mening er noe annet enn moral og lykke. Mening ser ut til å være en særegen normativ kategori.
Les mer
MASTER: Filosofen Alain Badiou er opptatt av kollektivt politisk engasjement. I sin masteroppgave argumenterer Morten Dahlback for at fokuset på engasjementet kommer i veien for å definere hvilket politisk ideal vi skal strebe mot.
Les mer
FORSKNING: Sinns- eller bevissthetsfilosofi undersøker noen av de største utfordringene filosofien og vitenskapen står overfor. For tiden er den et av filosofiens mest aktive områder. Teori- og litteraturomfanget er enormt. Her får du en liten innføring.
Les mer
BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget med menneskelivet er.» Men hvordan kan man skille mellom det subjektive og det objektive i dette spørsmålet?
Les mer
BOKPROSJEKT: «Hva er meningen med livet?» Selv om dette er et gammelt, og til tider latterliggjort spørsmål, er overraskende lite blitt gjort for å klargjøre hva som egentlig ligger i det. Hvilke mulige typer svar fungerer og hvilke fungerer ikke?
Les mer
FORSKNING: Er det igjen tid for kulturfilosofi? I så fall er Ernst Cassirer ein viktig og aktuell filosof. I tråd med programmet til Marburgskulen, utvida han Immanuel Kants fornuftskritikk til ein kulturkritikk. Med sin filosofi om dei symbolske formene la Cassirer fram det han kalla «nogle ‘prolegomena for en fremtidig kulturfilosofi’».
Les mer
FORSKNING: I sin Kritikk av den rene fornuft analyserer Immanuel Kant de nødvendige forutsetningene for muligheten av erfaring. Likevel blir Kants forståelse av de modale forestillingene om nødvendighet og mulighet overraskende sjelden diskutert blant forskere. Man skulle tro at Kant ikke drøftet dem overhodet. Men i min avhandling From Thinking to Being viser jeg det motsatte: Ikke bare har Kant en teori om modalitet; den er også uvanlig interessant, sofistikert og svært sentral.
Les mer
MASTER: Kan tvangsbehandling av anorektikere legitimeres når de selv ikke ønsker å bli friske? I sin masteroppgave har Anniken Fleisje undersøkt om anorektikerens ønske om å forbli syk er autonomt, og hun argumenterer for at tvangsbehandling kun kan legitimeres dersom anorektikeren ikke kan sies å være autonom.
Les mer