Artikkelkategori → Forskning

Hva er meningen med livet? (3)

Hva er meningen med livet? (3)

BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med». I mitt andre innlegg presiserte jeg tre forskjellige spørsmål som ofte blandes, men som må holdes adskilt. I dette tredje og siste innlegget ønsker jeg å klart skille spørsmålet om meningen med livet fra spørsmål om moral og lykke. Det å leve et meningsfullt liv er ikke det samme som å leve et moralsk liv, eller et lykkelig liv. Mening er noe annet enn moral og lykke. Mening ser ut til å være en særegen normativ kategori.

Les mer →

Kulturfilosofi i vår tid

Kulturfilosofi i vår tid

FORSKNING: Er det igjen tid for kulturfilosofi? I så fall er Ernst Cassirer ein viktig og aktuell filosof. I tråd med programmet til Marburgskulen, utvida han Immanuel Kants fornuftskritikk til ein kulturkritikk. Med sin filosofi om dei symbolske formene la Cassirer fram det han kalla «nogle ‘prolegomena for en fremtidig kulturfilosofi’».

Les mer →

Øyet som ser

Øyet som ser

MASTER: Nietzsche oppfordrer oss til å fri oss fra andres sannheter og skape våre egne perspektiver. I sin masteroppgave kritiserer Camilla Angeltun Nietzsche for å havne i et moralsk problem. For hvordan skal vi bli enige om felles normer i samfunnet hvis vi skal forkaste alle sannheter?

Les mer →

Voltaires verdensborgere

Voltaires verdensborgere

FORSKNING: «Kosmopolitt» er et nøkkelbegrep for å undersøke hvordan en moderne forståelse av politikk og av det politiske individet tok form i den franske 1700-tallskulturen. I denne perioden konstitueres kosmopolitten eller verdensborgeren som en borgerskikkelse som betrakter politiske og moralske spørsmål med utgangspunkt i en verdenshorisont. Det å være verdensborger blir imidlertid en, både i moralsk og politisk forstand, problematisk identitet utover på 1700-tallet.

Les mer →

Fri fra sannheten

Fri fra sannheten

MASTER: Hvordan kan vi enes om at en demokratisk samfunnsform er bedre enn diktatur? Filosofen Richard Rorty mente at vi må droppe ideen om at slike spørsmål kan avgjøres som objektive sannheter, og at vi heller må ta utgangspunkt i erfaringer og interesser. Med utgangspunkt i romanen 1984 av George Orwell har Are Reichelt Føreland i sin masteroppgave tatt for seg sannhetsbegrepet hos Richard Rorty, og argumenterer for at det er en fruktbar tilnærming til spørsmålet om hvilken samfunnsform som er mest gunstig.

Les mer →

Kants modale kritikk

Kants modale kritikk

FORSKNING: I sin Kritikk av den rene fornuft analyserer Immanuel Kant de nødvendige forutsetningene for muligheten av erfaring. Likevel blir Kants forståelse av de modale forestillingene om nødvendighet og mulighet overraskende sjelden diskutert blant forskere. Man skulle tro at Kant ikke drøftet dem overhodet. Men i min avhandling From Thinking to Being viser jeg det motsatte: Ikke bare har Kant en teori om modalitet; den er også uvanlig interessant, sofistikert og svært sentral.

Les mer →

Aristoteles og de første filosofene

Aristoteles og de første filosofene

FORSKNING: Aristoteles er vår hovedkilde til de første filosofene, de vi gjerne kaller «førsokratikere». I det siste hundreåret er det blitt rettet tungt skyts mot Aristoteles som filosofihistoriker, og i min avhandling hevder jeg at hans tolkning av førsokratikerne er historisk og filosofisk uholdbar. Dette hovedsakelig fordi Aristoteles’ tolkning gjennomgående er basert på begreper som Aristoteles selv innførte og som førsokratikerne ikke kjente til.

Les mer →