FORSKNING: I den offentlige debat efter årtusindskiftet har satanisten tilsyneladende tabt positionen som samfundsfjende nr. et til «terroristen», gerne af den udenlandske og religiøse slags. Dette til trods dukker satan og satanisme til stadighed op i mediebilledet som årsagsforklaring, kuriøsitet eller dyster advarsel.
Les mer
MASTER: Filosofen og økonomen Adam Smiths gikk i bresjen for et fritt marked fordi han mente staten ikke tok hensyn til arbeiderklassens interesser. Paul Rækstad har skrevet masteroppgave om Smiths klasse- og statsteori og mener at Smith undervurderte arbeiderklassens evne til politisk innflytelse.
Les mer
FORSKNING: Ber religionen på eit diskursivt nivå – eit tankeinnhald – som kallar på interesse også utanfor religionen sitt eige domene? Rapport frå ei undersøking.
Les mer
MASTER: Hva avgjør om en begrepsanalyse er god eller riktig? Sigurd Jorem argumenterer i sin masteroppgave for at man bør vektlegge normer knyttet til begrepsanalysers praktiske nytte – heller enn at de uttrykker en sannhet om det analyserte begrepet.
Les mer
MASTER: Hva vil det si å forstå et språk? I sin masteroppgave viser Øystein Buran hvordan språkfilosofen Donald Davidson utfordrer tanken om at det er kjennskap til norsk gjennom ei ordbok som gjør oss i stand til å forstå hverandre. For Davidson er det vellykket kommunikasjon – hvor vi forstår hverandres språklige intensjoner – som er primært; språket som en ordbok er sekundært.
Les mer
MASTER: Eksistensfilosofen Søren Kierkegaard stiller sterke krav til enkeltindividet om selvransakelse og autentisk levesett. Vil en slik individualisme resultere i isolasjon og vansker med å relatere seg helhjertet til andre mennesker? I sin masteroppgave argumenterer Ingjald Finjord for at Kierkegaard er opptatt av at et autentisk liv må virkeliggjøres i samspill med andre mennesker.
Les mer
FORSKNING: Tragedien 22. juli og responsen som fulgte, løftet fram demokrati som en samlende verdi for det norske folk. Den nasjonale krisen bragte fram idealer vi som borgere kanskje ikke var klar over at vi hadde. Dette illustrerer noe den tyske filosofen Jürgen Habermas har hevdet: At våre sosiale praksiser inneholder idealer som filosofien kan spille en viktig rolle for å bringe fram.
Les mer
FORSKNING: Paul Valéry (1871–1945) oppnådde stor suksess i mellomkrigstiden med sine versedikt og essays om litteratur, kunst og politikk. I senere tid er han blitt noe av en forfatternes forfatter etter at interessen har gått fra tekstene som var skrevet for et samtidig publikum, til notatbøkene som han i utgangspunktet førte som en dialog med seg selv.
Les mer
FORSKNING: I Bernard av Clairvaux’ Prekener over Salomos Høysang (Sermones super cantica canticorum) er verden snudd på hodet. Askese er erotisk nytelse og munkene opptrer som kvinner. Prekenene ble forfattet i cistercienserklosteret Clairvaux mellom 1135 og 1153, og de er blant høymiddelalderens mest berømte og innflytelsesrike tekster. Bernards fortolkning av kjærlighetsforholdet mellom sjelen og Kristus – metaforisk fremstilt som brud og brudgom – kom til å prege sekulær så vel som religiøs diktning i århundrer.
Les mer
Hva er tid? Da jeg i den ikke altfor fjerne fortid fikk utgitt en bok om dette temaet, vakte det en helt annen interesse i de nære omgivelser enn ting jeg tidligere har skrevet.
Les mer
MASTER: Hva betyr integrering for identiteten til de som omfattes av prosessen? Torbjørn Olseth har i sin masteroppgave brukt eksistensfilosofene Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre til å bygge opp en grunnleggende forståelse av hva integrering innebærer.
Les mer
FORSKNING: Er jomfrudom et spørsmål om fysikk eller moral? Sett i lys av den opphetede debatten om kulturell konstruktivisme versus biologi som gikk for en stund tilbake, kan antikkens tekster om jomfrudom vise at kompleksiteten i relasjonen mellom kropp, kjønn og kultur på ingen måte er noe nytt.
Les mer