Artikkelkategori → Forskning

Kants modale kritikk

Kants modale kritikk

FORSKNING: I sin Kritikk av den rene fornuft analyserer Immanuel Kant de nødvendige forutsetningene for muligheten av erfaring. Likevel blir Kants forståelse av de modale forestillingene om nødvendighet og mulighet overraskende sjelden diskutert blant forskere. Man skulle tro at Kant ikke drøftet dem overhodet. Men i min avhandling From Thinking to Being viser jeg det motsatte: Ikke bare har Kant en teori om modalitet; den er også uvanlig interessant, sofistikert og svært sentral.

Les mer →

Aristoteles og de første filosofene

Aristoteles og de første filosofene

FORSKNING: Aristoteles er vår hovedkilde til de første filosofene, de vi gjerne kaller «førsokratikere». I det siste hundreåret er det blitt rettet tungt skyts mot Aristoteles som filosofihistoriker, og i min avhandling hevder jeg at hans tolkning av førsokratikerne er historisk og filosofisk uholdbar. Dette hovedsakelig fordi Aristoteles’ tolkning gjennomgående er basert på begreper som Aristoteles selv innførte og som førsokratikerne ikke kjente til.

Les mer →

Autonome anorektikere?

Autonome anorektikere?

MASTER: Kan tvangsbehandling av anorektikere legitimeres når de selv ikke ønsker å bli friske? I sin masteroppgave har Anniken Fleisje undersøkt om anorektikerens ønske om å forbli syk er autonomt, og hun argumenterer for at tvangsbehandling kun kan legitimeres dersom anorektikeren ikke kan sies å være autonom.

Les mer →

Helheten er mer enn delene

Helheten er mer enn delene

FORSKNING: Etter evolusjonsteorien, oppdagelsen av DNA-kjeden og kartleggingen av menneskets genmateriale gjenstår kanskje det mest grunnleggende biologiske spørsmålet: Hva er egentlig liv? Kan de som arbeider med filosofiske problemstillinger knyttet til den ferske displinen systembiologi, bringe oss nærmere svaret?

Les mer →

Alteritet og transgression

Alteritet og transgression

FORSKNING: I den offentlige debat efter årtusindskiftet har satanisten tilsyneladende tabt positionen som samfundsfjende nr. et til «terroristen», gerne af den udenlandske og religiøse slags. Dette til trods dukker satan og satanisme til stadighed op i mediebilledet som årsagsforklaring, kuriøsitet eller dyster advarsel.

Les mer →

Lar moralen seg begrunne?

Lar moralen seg begrunne?

FORSKNING: Hvorfor skal vi egentlig føye oss etter moralen? Hvorfor bør vi være gode mennesker som tar hensyn til andre og gir av oss selv fremfor å karre til oss mest mulig uten øye for andres ve og vel? Hvorfor er vi klanderverdige i det øyeblikk vi handler på tvers av moralens bud? Kort sagt, hvorfor utgjør moralen og det moralske en slik sterk normativ autoritet og rettesnor for våre liv?

Les mer →

Språklige intensjoner

Språklige intensjoner

MASTER: Hva vil det si å forstå et språk? I sin masteroppgave viser Øystein Buran hvordan språkfilosofen Donald Davidson utfordrer tanken om at det er kjennskap til norsk gjennom ei ordbok som gjør oss i stand til å forstå hverandre. For Davidson er det vellykket kommunikasjon – hvor vi forstår hverandres språklige intensjoner – som er primært; språket som en ordbok er sekundært.

Les mer →