MASTER: Filosofen Alain Badiou er opptatt av kollektivt politisk engasjement. I sin masteroppgave argumenterer Morten Dahlback for at fokuset på engasjementet kommer i veien for å definere hvilket politisk ideal vi skal strebe mot.
Les mer
FORSKNING: Sinns- eller bevissthetsfilosofi undersøker noen av de største utfordringene filosofien og vitenskapen står overfor. For tiden er den et av filosofiens mest aktive områder. Teori- og litteraturomfanget er enormt. Her får du en liten innføring.
Les mer
BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget med menneskelivet er.» Men hvordan kan man skille mellom det subjektive og det objektive i dette spørsmålet?
Les mer
BOKPROSJEKT: «Hva er meningen med livet?» Selv om dette er et gammelt, og til tider latterliggjort spørsmål, er overraskende lite blitt gjort for å klargjøre hva som egentlig ligger i det. Hvilke mulige typer svar fungerer og hvilke fungerer ikke?
Les mer
FORSKNING: Er det igjen tid for kulturfilosofi? I så fall er Ernst Cassirer ein viktig og aktuell filosof. I tråd med programmet til Marburgskulen, utvida han Immanuel Kants fornuftskritikk til ein kulturkritikk. Med sin filosofi om dei symbolske formene la Cassirer fram det han kalla «nogle ‘prolegomena for en fremtidig kulturfilosofi’».
Les mer
MASTER: Nietzsche oppfordrer oss til å fri oss fra andres sannheter og skape våre egne perspektiver. I sin masteroppgave kritiserer Camilla Angeltun Nietzsche for å havne i et moralsk problem. For hvordan skal vi bli enige om felles normer i samfunnet hvis vi skal forkaste alle sannheter?
Les mer
FORSKNING: «Kosmopolitt» er et nøkkelbegrep for å undersøke hvordan en moderne forståelse av politikk og av det politiske individet tok form i den franske 1700-tallskulturen. I denne perioden konstitueres kosmopolitten eller verdensborgeren som en borgerskikkelse som betrakter politiske og moralske spørsmål med utgangspunkt i en verdenshorisont. Det å være verdensborger blir imidlertid en, både i moralsk og politisk forstand, problematisk identitet utover på 1700-tallet.
Les mer
MASTER: Hvordan kan vi enes om at en demokratisk samfunnsform er bedre enn diktatur? Filosofen Richard Rorty mente at vi må droppe ideen om at slike spørsmål kan avgjøres som objektive sannheter, og at vi heller må ta utgangspunkt i erfaringer og interesser. Med utgangspunkt i romanen 1984 av George Orwell har Are Reichelt Føreland i sin masteroppgave tatt for seg sannhetsbegrepet hos Richard Rorty, og argumenterer for at det er en fruktbar tilnærming til spørsmålet om hvilken samfunnsform som er mest gunstig.
Les mer
FORSKNING: I sin Kritikk av den rene fornuft analyserer Immanuel Kant de nødvendige forutsetningene for muligheten av erfaring. Likevel blir Kants forståelse av de modale forestillingene om nødvendighet og mulighet overraskende sjelden diskutert blant forskere. Man skulle tro at Kant ikke drøftet dem overhodet. Men i min avhandling From Thinking to Being viser jeg det motsatte: Ikke bare har Kant en teori om modalitet; den er også uvanlig interessant, sofistikert og svært sentral.
Les mer
FORSKNING: Når man kritiserer Aristoteles som historiker så gjennomgående som jeg gjorde i min forrige artikkel, tvinger det åpenbare spørsmålet seg frem: Hvorfor skulle Aristoteles ta så feil angående sine forgjengere? I den følgende artikkelen diskuterer jeg grunnlaget for min kritikk.
Les mer
FORSKNING: Aristoteles er vår hovedkilde til de første filosofene, de vi gjerne kaller «førsokratikere». I det siste hundreåret er det blitt rettet tungt skyts mot Aristoteles som filosofihistoriker, og i min avhandling hevder jeg at hans tolkning av førsokratikerne er historisk og filosofisk uholdbar. Dette hovedsakelig fordi Aristoteles’ tolkning gjennomgående er basert på begreper som Aristoteles selv innførte og som førsokratikerne ikke kjente til.
Les mer
MASTER: Kan tvangsbehandling av anorektikere legitimeres når de selv ikke ønsker å bli friske? I sin masteroppgave har Anniken Fleisje undersøkt om anorektikerens ønske om å forbli syk er autonomt, og hun argumenterer for at tvangsbehandling kun kan legitimeres dersom anorektikeren ikke kan sies å være autonom.
Les mer