Filosofiske smuler

smuler 19.05.15

SMULER: Illustrert verdenshistorie, mørkets kreative sider, feminismens fremtid, moralfilosofenes likegyldighet og Hunter S. Thompsons vei til et meningsfullt liv. Ukas filosofiske smuler er servert.

  • Nettstedet Open Culture har skrevet om Sebastian C. Adams illustrerte kart over verdenshistorien. Kartet fra 1871 har nå blitt gjenskapt, og er en interessant studie av datidens religiøse, kulturelle og politiske oppfatninger om nær 6000 års historie.
  • Mennesker som kun har en håndfull mørke sider, vil score bedre på kreativitet enn andre, antyder psykologisk forskning fra de siste to årene. Kristin Ohlson skriver om sammenhengen mellom umoral og skaperevne i Aeon Magazine.
  • Blir man et bedre menneske av å drive med moralfilosofi? Emma Green i The Atlantic rapporterer at svaret mest sannsynlig er nei. Da en gruppe moralfilosofer ble spurt ut om sine personlige overbevisninger, var resultatet nedslående: 60 % mente det er moralsk galt å spise rødt kjøtt, mens bare 27 % svarte at de faktisk avstod fra det. Moralfilosofene hadde heller ingen større sannsynlighet for å donere blod eller registrere seg som organdonorer enn andre mennesker. Forskerne bak rapporten konkluderte med at etikerne ikke utmerket seg på noe felt. En annen studie kan også melde om at bøker som lånes ut til filosofer, har 50 % mer større sjanse for aldri å vende tilbake til biblioteket.
  • «Newton var ikke bare den første vitenskapsmannen – han var også den siste magikeren», skal John Mayard Keynes ha sagt i 1946. I Aeon Magazine kan vi lese om den teoretiske fascinasjonen Newton og hans generasjon av opplysningstenkere hadde for okkulte og narkotiske stoffer.
  • Da den 20 år gamle Hunter S. Thompson brevvekslet med kameraten Hume Logan, kom han i et av brevene inn på hva som skal til for å skape et meningsfullt liv. Med klangbunn i Jean-Paul Sartres eksistensialisme svarer Thompson at enhver person er tvunget til å velge for egen regning og understreker at det er langt viktigere å søke en bestemt livsstil fremfor et fiksert mål. Mer om brevet finner du hos Brain Pickings.
  • Hvem er berettiget til å kalle seg intellektuell? Sartre gir sitt tilsvar på video, og skiller mellom den klassiske intellektuelle og den intellektuelle etter studentenes opprør i 1968. Aktivisme blant studenter er også tema hos The Atlantic, hvor Alia Wong skriver om opprørets tilbakekomst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *