ESSAY: Da atombomben falt ned på Hiroshima 6. august 1945 ble verden forandret for alltid, mente den østerrikske filosofen Günther Anders. «Fra nå av er Hiroshima en verdenstilstand,» skriver han. Med det mente han at atombomben utgjør en ny eksistensiell betingelse, fordi alt liv som finnes står i fare for å tilintetgjøres.
ESSAY: Det etablerte begrepet om rasjonalitet har havnet i trøbbel og kan trenge en radikal revisjon. Hva som egentlig foregår inne i hodet er mindre viktig enn man har trodd, hevder Morten Dahlback i sin doktoravhandling.
BOKOMTALE: Simone de Beauvoirs «Alderdommen» bidrar til å øke vår forståelse for hva det innebærer å eldes og leve som gammel.
ESSAY: De greske myter var et reservoar som kunstnere kunne hente motiver fra, og det er kanskje det vi også må forstå Theogonien som - en dikters forsøk på å skape orden i en kaotisk mengde guder.
AKTUELT: Første helgen i november ble konferansen «Philosophy & Theory of Artificial Intelligence» avholdt ved universitetet i Leeds. Blant temaene var bevissthet, maskinlæring og sikkerhet, knyttet til kunstig intelligens.
Les mer →
AKTUELT: Er digitale verktøy bare pynt på søknader til forskningsprosjekter i akademia eller nyttige hjelpemidler innen humanistisk forskning? Norske akademikere bør se til digital humaniora, for å finne noe av svaret.
Les mer →
OVERSETTELSE: «Det jeg tilbyr er en sikker måte å gjenreise kvinners sjel på, nemlig ved å gi henne muligheten til å delta i mannens sysler. Det kan godt hende at han insisterer på at dette er umulig å gjennomføre. Måtte han i så fall dele sin rikdom med henne ikke ut fra privat lune, men ut fra kloke dekreter. Fordommene vil falle bort, sedeligheten vil bli ren og naturen vil ta sin rett tilbake», skriver de Gouges i Kvinnerettighetserklæringen.
Les mer →
BOKESSAY: Miljøfilosofiens tilegnelse av begrepet om antropocen tvinger frem en ny forståelse av forholdet mellom natur og menneskelig frihet.
Les mer →
ESSAY: Antikken ikke bare er en nøkkel til forståelse av vår egen tid, men dessuten til en rekke andre mellomliggende epoker der man har tatt antikken til hjelp for å finne seg selv. I dette essayet skriver forfatteren av boka Hva er antikken? om hvorfor vi fremdeles tviholder på antikken, og hva den er i dag.
Les mer →
BOKOMTALE: Catherine Malabous radikale lesing av nevrovitskap, samfunn og politikk har no kome i norsk omsetjing. Boka «Hva skal vi gjøre med hjernen vår?» kan lesast som ein pamflett mot nyliberalismen, men også som del av ei grunnlegging av hennar eigen filosofi der «plastisitet» er det samlande omgrepet.
Les mer →
OVERSETTELSE: «Let godt og forsøk – dersom du klarer – å skjelne mellom de to kjønn slik naturen disponerer dem. Over alt vil du se at skillet er uklart, over alt samarbeider de i overensstemmelse med skaperens vilje», skriver de Gouges i Kvinnerettighetserklæringen.
Les mer →
BOKOMTALE: Med løs essayistisk tone, nautisk metaforikk og ironiske skjeve blikk søker Peter Sloterdijk mot roten til vår tids politiske forvirring. Ørjan Steiro Mortensen anmelder Sloterdijk i norsk oversettelse.
Les mer →
INTERVJU: Peter Singer regnes ofte blant dagens mest innflytelsesrike og kontroversielle filosofer. I dette intervjuet forteller han om sin overgang fra preferanseutilitarisme til hedonistisk utilitarisme, hvorfor dyrenes frigjørelse er relativt lettere å oppnå enn fred og sosial rettferdighet, og hvorfor et forent verdensfellesskap kan være en løsning på flere globale problemer.
Les mer →
BOKOMTALE: Boka Vitenskapsteori for humaniora tar lesaren med på ei danningsreise 20. hundreåret, som modererer kontrasten mellom analytisk og kontinental vitskapsfilosofi.
Les mer →
BOKOMTALE: Er moderniteten som tankeform uoverskridelig? Og er det moderne mennesket kjennetegnet ved at det er i stand til å lire av seg lange og tilsynelatende rasjonelle forklaringer på de mest absurde former for adferd?
Les mer →
FORSKNING: Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på opplevelsen vi får av å høre på musikk, og hva sier denne vanskeligheten om forholdet mellom musikk og språk?
Les mer →