Filosofiske smuler

SMULER: Den evig kontroversielle Heidegger; den misforståtte Descartes; Frankfurterskolens eksentrikere; Eleanor Marx’ turbulente liv og Nietzsches sirkulære tidsbegrep: Salongen presenterer ukens finsiling av verdensvevens uuttømmelige filosofiske og idehistoriske reservoar.

Les mer

Selvbevissthet

ESSAY: Meditasjon er ikke refleksjon. Meditasjon er ikke begrepsmessig klargjøring. Kan meditasjon likevel være relevant for vestlig filosofi, slik den ble innrettet av Sokrates og Platon? Ved henvisning til Descartes og Fichte skal jeg søke å vise at en slik relevans finnes.

Les mer

Etter uvisshet

TIDSSKRIFT: «Fransk samtidsfilosofi har i lang tid vært marginalisert i Norge, og det toneangivende akademiske filosofimiljøet ser ut til bevisst å ha valgt fullstendig å utelukke den», heter det i lederen i siste nummer av Agora. Internasjonalt er imidlertid situasjonen en annen. Det er på tide å introdusere ny fransk tenkning for norske lesere.

Les mer

Klokken

BOKUTDRAG: Klokken skulle være et bilde på universet. Den naturvitenskapelige revolusjonen – veien fra Copernicus til Newton – handlet i én forstand om hvordan universet kom til å fremstå som en klokke. Leddene i liknelsen byttet plass: Først skulle urverket likne himmelen, deretter kom himmelen til å likne bevegelsene i et urverk. Det var helt i samsvar med alle liknelsers logikk. Er a lik b, er også b lik a. Spørsmålet måtte dukke opp før eller senere: Hvis en modell av universet kan drives av tannhjul, hvorfor ikke universet selv?

Les mer

Den nye sjelen

BOKOMTALE: Et spørsmål flere har stilt seg de siste årene, er om man ikke burde forene «harde» og «myke» vitenskaper, kropp og tanke, for å studere hele mennesket under ett. En av dem er den danske biokjemikeren Jesper Hoffmeyer. I den populærvitenskapelige boken Overfladens dyb: Da kroppen blev psykisk (2012) forsøker han å forklare hvordan kroppen faktisk er psyken.

Les mer