TIDSSKRIFT: Det at teateret tenker og at idéer oppstår i den hendelsen som teateret gjør mulig, utgjør den teatrale representasjonen. Denne er ingen avbildning eller kopi av en ytre verden, men den skjer i teaterhendelsens intensitet.
Les mer
Forskning: Hur förhåller sig den litterära skildringen till den värld som skildras? Vad händer med den omskrivna erfarenheten i och med nedskrivandet av den? Merleau-Pontys filosofi ger oss verktygen för att tänka de här frågorna utifrån en ömsesidighet mellan språk och erfarenhet. Lovisa Andén undersöker hur man kan förstå förhållandet mellan erfarenhet och litterära uttryck i Merleau-Pontys filosofi.
Les mer
FORSKNING: Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på opplevelsen vi får av å høre på musikk, og hva sier denne vanskeligheten om forholdet mellom musikk og språk?
Les mer
TIDSSKRIFT: Kristina Leganger Iversen undersøker korleis interpellasjonsmotivet til Fanon går igjen i samtidslitteraturen og inviterer til refleksjon om relevansen Fanon har i dag.
Les mer
BOKOMTALE: Kan biosemiotikk hjelpe oss på veien mot en ny og åpnere teori om alt? Dette er noe av hva som står på spill i den nye antologien «Den levende kroppen».
Les mer
FORSKNING: Hva er integritet, og hvordan kommer vår integritet til uttrykk?
Les mer
INTERVJU: Lasse Thoresen forklarar kva som er meint med at auditiv sonologi som musikkteori og analysemetode tar utgangspunkt i «musikk som høyrt», og korleis dette kan opne for refleksjon omkring kva musikk er.
Les mer
TIDSSKRIFT: Fotografiet er for Proust nært knyttet til følelser og en lengsel etter å nå utover seg selv, skriver Marit Grøtta i siste nummer av Agora.
Les mer
MASTER: Hva betyr integrering for identiteten til de som omfattes av prosessen? Torbjørn Olseth har i sin masteroppgave brukt eksistensfilosofene Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre til å bygge opp en grunnleggende forståelse av hva integrering innebærer.
Les mer
AKTUELT: Filosofane Robert Pippin, Terry Pinkard og Robert Brandom får sine Hegel-tolkningar karakterisert med termen «ikkje-metafysisk». Ein ting som samlar desse tre, er at dei rekonstruerer Hegels filosofi utfrå hans sentrale verk – utan å legge til grunn eit metafysisk system.
Les mer
Vi kan vise en vei inn i Hegels system ved å se på sentrale tanker hos Aristoteles og Kant – og hvordan Hegel definerer seg i forhold til dem.
Les mer
BOKOMTALE: Er en helhetlig forståelse av naturen mulig å oppnå? I Naturfilosofien undersøkte den prøyssiske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) betingelsene for dette med en gjennomgang av naturvitenskapenes begreper.
Les mer