TIDSSKRIFT: Det at teateret tenker og at idéer oppstår i den hendelsen som teateret gjør mulig, utgjør den teatrale representasjonen. Denne er ingen avbildning eller kopi av en ytre verden, men den skjer i teaterhendelsens intensitet.
Les mer
Forskning: Hur förhåller sig den litterära skildringen till den värld som skildras? Vad händer med den omskrivna erfarenheten i och med nedskrivandet av den? Merleau-Pontys filosofi ger oss verktygen för att tänka de här frågorna utifrån en ömsesidighet mellan språk och erfarenhet. Lovisa Andén undersöker hur man kan förstå förhållandet mellan erfarenhet och litterära uttryck i Merleau-Pontys filosofi.
Les mer
FORSKNING: Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på opplevelsen vi får av å høre på musikk, og hva sier denne vanskeligheten om forholdet mellom musikk og språk?
Les mer
TIDSSKRIFT: Kristina Leganger Iversen undersøker korleis interpellasjonsmotivet til Fanon går igjen i samtidslitteraturen og inviterer til refleksjon om relevansen Fanon har i dag.
Les mer
BOKOMTALE: Kan biosemiotikk hjelpe oss på veien mot en ny og åpnere teori om alt? Dette er noe av hva som står på spill i den nye antologien «Den levende kroppen».
Les mer
FORSKNING: Hva er integritet, og hvordan kommer vår integritet til uttrykk?
Les mer
INTERVJU: Lasse Thoresen forklarar kva som er meint med at auditiv sonologi som musikkteori og analysemetode tar utgangspunkt i «musikk som høyrt», og korleis dette kan opne for refleksjon omkring kva musikk er.
Les mer
TIDSSKRIFT: Fotografiet er for Proust nært knyttet til følelser og en lengsel etter å nå utover seg selv, skriver Marit Grøtta i siste nummer av Agora.
Les mer
DEBATT: Er det ikke dypt menneskelig å kjenne et ubehag ved å få sine handlinger årsaksforklart? Ubehaget skyldes en usannhet, hevder Truls Wyller.
Les mer
DEBATT: Hans Skjervheim si rolle i norsk filosofi og særleg den innverknaden han har hatt for samfunnsvitskapane her til lands, er omstridt. At eit filosofisk arbeid makter å vekke strid, betyr at det har dialektisk kvalitet – i det minste i den tyding at arbeidet treng vidare avklaring og dermed debatt.
Les mer
BOKOMTALE: I Cassirer og Heidegger i Davos kjem ikkje berre ulikskapane mellom fenomenologi og nykantianisme til syne, men også brotet mellom kontinental og analytisk filosofi. Samstundes er antologien prega av det faktum han forsøker å motverke: at Cassirer i stor grad har vorte gløymd.
Les mer
INTERVJU: Hva er det analytiske filosofer finner i den fenomenologiske tradisjonen? Hva kan en filosofisk metode som tar utgangspunkt i menneskets subjektive førstepersonsperspektiv fortelle oss om objektivitet? Kan fenomenologien inkorporeres i et større naturalistisk prosjekt, og hva slags naturalisme er fenomenologien forenelig med? Hva mer er, hvordan har det seg at det nå finnes en håndbok i samtidig fenomenologi utgitt av Oxford University Press?
Les mer