Lyden av New York

STUDIO SOKRATES: Høsten 1941 var selsom for Jack Kerouac. Han ga opp studiene på Columbia, ble kasta ut hjemmefra av faren og mistet alle strøjobbene han fikk i Lowell. En kveld tok han med seg noen kompiser til The Big Apple. De gikk på burlesk varieté på niende aveny. Jack hadde ei flaske rom. På scenen tok jentene av seg bhen og snudde seg mot publikum. Guttene mista pusten. «Dette er hverdagskost her i byen», sa Jack nonchalant.

Les mer

Babes in Boyland

STUDIO SOKRATES: Jeg var sytten i 1959. Utvist fra skolen. Farga håret svart og rømte hjemmefra. Detektiven som stefaren min sendte, fant meg på ungdomsherberge i nærheten av Times Square. Med Kerouacs On the Road og Ginsbergs Hyl planla jeg min nye karriere som utstøtt.

Les mer

Engler, dharma og jazz

STUDIO SOKRATES: Da USA slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki, mistet mange unge amerikanere troen på at politikerne kunne bøte på menneskelig elendighet med enda flere våpen. En generasjon ungdommer på frenetisk jakt etter kicks snudde ryggen til «the establishment» og lette etter himmelriket i verdslige gleder. Dette var beatgenerasjonen.

Les mer

Villmann og mammadalt

STUDIO SOKRATES: Jack Kerouac kalte mora si mémère nesten hele livet. Mémère er slang og betyr bestemor, eldre dame eller kjerring på fransk. Når Jack var på felgen, reiste han alltid hjem til mémère. Men mot slutten av livet endret tonen seg: Mamma tror hun er Napoleon Bonaparte!

Les mer

Turn on, tune in, drop out

STUDIO SOKRATES: «Engleaktige hipstere som brant av lengsel etter den urgamle himmelske kontakten med den stjerneglitrende dynamoen i nattas maskineri, som huløyde og høge satt og røyka i det overnaturlige mørket i kaldtvannskåker som svever over høydedraga i byen i jazzmeditasjoner…» Ungdommen nå for tida!

Les mer