BOKOMTALE: Gisle Selnes’ Det fjerde kontinentet er et lærd overflødighetshorn – en samling essays som balanserer et både perspektivrikt og skarpsynt blikk på det fremmede med relevans langt utover geografiens skjulte prosesser. Men som bok stiller utgivelsen store krav til leserens litterære og historiske forkunnskaper.
Les mer
STUDIO SOKRATES: Jack Kerouac kalte mora si mémère nesten hele livet. Mémère er slang og betyr bestemor, eldre dame eller kjerring på fransk. Når Jack var på felgen, reiste han alltid hjem til mémère. Men mot slutten av livet endret tonen seg: Mamma tror hun er Napoleon Bonaparte!
Les mer
BOKOMTALE: For trubaduren Friedrich Nietzsche er sannheten en gift adelskvinne. Hans bok Den muntre vitenskapen foreligger nå for første gang på norsk.
Les mer
BOKOMTALE: John Stuart Mills On Liberty er nå oversatt til norsk, 151 år etter at førsteutgaven forelå på engelsk. Hvor fristende er det ikke å anvende Marx’ hegelianske historiefortolkning på hjemlige forhold: Først som tragedie, så som farse, deretter oversatt til norsk.
Les mer
BOKOMTALE: John Miltons (1608–1674) forsvarstale for trykkefriheten er et elegant og inntrengende oppgjør med sensur. Til grunn ligger et begrep om fornuft med relevans på tvers av epoker.
Les mer
TIDSSKRIFT: Det nye nummeret av Filosofisk supplement omhandlar «forskjell». Her er lederen.
Les mer
AKTUELT: I sommer har psykoanalysen vært debattema i avisspaltene. Denne uken blir det både paneldebatt om psykoanalysen og Freud-seminar i Oslo.
Les mer
BOKOMTALE: «Vi er ukjente for oss selv, vi erkjennende vesener, ukjente for oss selv.» Slik åpner Friedrich Nietzsche (1844–1900) sin berømte undersøkelse av den menneskelige moralens opphav og verdi – en bok som ender i en dyrkelse av den sterke, bortenfor den gjengse moral og alskens samvittighetsnag. Moralens genealogi fra 1887 foreligger nå i ny norsk oversettelse.
Les mer
«Postmodernismens læresetninger er ikke lenger grensesprengende, bare litt flaue», skrev Morgenbladets kulturredaktør. «Én ting er sikkert: postmodernismen har ingen læresetninger», svarer litteraturprofessor Arild Linneberg.
Les mer
Den trykte offentligheten som vokste frem på 1700-tallet, var slående mangfoldig. En mengde genrer ble utforsket og utviklet, i et teatralt spill der tvetydigheten, kritikken og skjemtet fikk stor plass. Denne utfoldelsen av ulike genre skjedde imidlertid under en tid der kongemaktens satte sterke begrensninger på det trykte ords frihet ved hjelp av sensur, porto- og privilegiepolitikk.
Les mer
Den danske teologen og filosofen Knud Ejler Løgstrup (1905–1981) hadde en forbilledlig innstilling til litteraturen, skriver Jan-Olav Henriksen.…
Les mer
BOKOMTALE: I Cosmopoiesis; renessansens prosjekt, som nå er kommet ut i serien Cappelens upopulære skrifter, undersøker Giuseppe Mazzotta hvordan tenkere i renessansen brøt med middelalderens verdensbilde, samtidig som nye verdensbilder ble skapt gjennom utopier, magi, vitenskap, kunst og teater.
Les mer