Nietzsches Allegro Feroce-sats

BOKOMTALE: «Vi er ukjente for oss selv, vi erkjennende vesener, ukjente for oss selv.» Slik åpner Friedrich Nietzsche (1844–1900) sin berømte undersøkelse av den menneskelige moralens opphav og verdi – en bok som ender i en dyrkelse av den sterke, bortenfor den gjengse moral og alskens samvittighetsnag. Moralens genealogi fra 1887 foreligger nå i ny norsk oversettelse.

Les mer

Produktiv sensur i den dansk-norske tidsskriftfloraen?

Den trykte offentligheten som vokste frem på 1700-tallet, var slående mangfoldig. En mengde genrer ble utforsket og utviklet, i et teatralt spill der tvetydigheten, kritikken og skjemtet fikk stor plass. Denne utfoldelsen av ulike genre skjedde imidlertid under en tid der kongemaktens satte sterke begrensninger på det trykte ords frihet ved hjelp av sensur, porto- og privilegiepolitikk.

Les mer

Cosmopoiesis

BOKOMTALE: I Cosmopoiesis; renessansens prosjekt, som nå er kommet ut i serien Cappelens upopulære skrifter, undersøker Giuseppe Mazzotta hvordan tenkere i renessansen brøt med middelalderens verdensbilde, samtidig som nye verdensbilder ble skapt gjennom utopier, magi, vitenskap, kunst og teater.

Les mer

Verdensborgerskapets idéhistorie

BOKOMTALE: Kunsten å omgås hverandre het en av de populære bøkene til tidligere idéhistorieprofessor Guttorm Fløistad. Den kom på slutten av 1990-tallet, da spørsmål om ledelse og bedriftskultur var tidens refreng. Boka handlet om betydningen av verdistyrte ledelsesprinsipper, også for bedriftens resultater. Jeg kommer til å tenke på denne når jeg leser Verdensborgerskapets idéhistorie, den ferske boka redigert av Kjetil Jakobsen. Den handler nemlig, paradoksalt nok, om noe av det samme.

Les mer