BOKOMTALE: Ernesto Laclau publiserte kjente tekster om hegemoni og populisme, men han utviklet også en ny tilnærming til begrepet antagonisme der han knyttet an til sentrale spørsmål i moderne filosofi. Oliver Marcharts nyeste bok representerer en grundig analyse av Laclau’s filosofiske anliggende og bidrag innenfor sosial og politisk teori.
Les mer
INTERVJU: Med klimaendringer og behov for å utvinne nye ressurser vil globalt press på Antarktis øke i løpet av de kommende årene. Hvem har rett på Antarktis? Er landekravene legitime? Forskningsprosjektet «Politisk filosofi ser til Antarktis» ved Universitetet i Oslo forsøker svare.
Les mer
BOKOMTALE: I James Williams’ første bok Stand Out of Our Light forstås frigjøringen av den menneskelige oppmerksomheten fra digitale teknologier, som en av vår tids viktigste moralske og politiske kamper.
Les mer
TIDSSKRIFT: – De ulike aspektene ved fronêsis som dermed gir seg til kjenne, gir anledning til å spore en politisk dimensjon utover den eksplisitte anvendelsen av klokskap i politiske organer, skriver Pål Rykkja Gilbert i siste nummer av Agora.
Les mer
AKTUELT: Hva er begrepshistorie i dag og hvordan forholder ulike disipliner seg til begreper som tid, natur og politikk? Ane Vestby Øiesvold rapporterer fra den 20. årlige konferansen om begrepshistorie med tittelen Concepts in the world: Politics, Knowledge and Time som ble avholdt i Oslo 21 – 23. september i fjor.
Les mer
INTERVJU: Hva har kollektiv lydighet og politisk frigjøring med hverandre å gjøre? Det spørsmålet stilles for vinnerbidraget i årets utgave av norgesmesterskapet i filosofi. Salongen har gleden av å presentere både et intervju med vinneren og vinnerbidraget i sin helhet.
Les mer
BOKOMTALE: Er vi fanget av vårt begrep om virkeligheten? Lars Tore Halvorsen anmelder Alain Badious jakt etter et nytt og revolusjonært et.
Les mer
BOKOMTALE: Antologien «Philosophy of Justice» tilbyr en idéhistorisk tilnærming til aktuelle problemstillinger i politisk filosofi.
Les mer
RØFF GUIDE: Det finnes intet prinsipp som legitimt og «en gang for alle» kan bestemme hvilken viten som er relevant og hvilken som ikke er det. Den sirkulerer fritt og etablerer ulike muligheter og virkeligheter. Dess mer ubetimelige og overskytende disse mulighetene er, dess mer øyner Rancière et håp om politisk forandring.
Les mer