Å stå han av

Publisert:

1. juni 2012

Kommentarer:

Viktor Frankl. (Kilde: Wikimedia commons)

Mange ser for seg en ubarbert, hjulbeint nordlending med skinnlue og fjollete flir når de hører «vi står han av!». Bra! Det betyr at kullsviertro, humor – og evnen til å feste blikket på andre forhold i livet enn fanden og hans oldemor klarer å stelle i stand – er blitt til et bilde for vårt indre øye.
Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Teresienstadt

Teresienstadt var nazistenes mønsterfangeleir under andre verdenskrig. Dit inviterte de journalister og fotografer og Røde kors. Vær så god! Her ser dere leirene dere er så bekymret for. Barna ble instruerte til å dunke med bestikket i bordet på spisesalen: «Ikke sild i dag også, onkel Fritz!» De hadde et eget strykeorkester og et lite jazzband, «Die Ghetto-Swingers». Alt sammen ble mobilisert på kort varsel når leirledelsen ventet besøk.

Virkeligheten i Teresienstadt var en annen, naturligvis. Vi har skrevet om dette tidligere i Studio Sokrates, se historiene om Damer og Gitarer, Swing-Jugend og Der Ghetto-swinger.

Ukens filosof, østerrikeren Viktor E. Frankl satt også i Teresienstadt de første krigsårene. Da krigslykken snudde, ble fangene sendt videre – til de rene dødsleirene som Auschwitz og senere til Dachau.

Humor i ulykken

Jeg er en overlevende fra fire konsentrasjonsleirer, og i den anledning kan jeg vitne om menneskets uanede evne til å motstå og trosse selv de verste betingelser – og den evnen vil alltid bestå. Å kunne stille seg fritt til de aller verste betingelser – det er en enestående menneskelig evne.

Men denne enestående evnen manifesterer seg ikke bare gjennom heroisme, slik som i konsentrasjonsleirene. Den manifesterer seg også gjennom humor. Humor er også en enestående menneskelig egenskap.

Og det behøver vi slett ikke skamme oss over. Det sies til og med at humor er en guddommelig egenskap. I tre salmer refereres det til Gud som en «leende» Gud.» (Vilje til mening, s. 27. Arneberg forlag, 2007)

Logoterapi

To begreper er viktige for Frankl: selvtranscendens og selvdistansering. Selvtranscendens er den gamle, gode. Altså dette at vi mennesker kan se oss selv «utenfra», at vi har en historie, kjenner oss igjen i andre menneskers liv, gleder og sorger – og at vi kan bekymre oss for framtida og så videre og bortetter. Selvtranscendens er det vi bygger på når vi mener å kunne stable på beina regler og forestillinger om rett og galt, moral og etikk.

Selvdistansering har for Frankl noe med humor å gjøre. Som det heter i sangen til Sivertsen: «Det kunne ha vorre verre, sa han Sverre, der han satt fast på skjæret. Det kunne ha vorre mykje verre enn det herre…!» (Spesielt interesserte kan ta en titt på Sivertsen & co. i sangen Sverre nord i verret

Kanskje Viktor Frankl har rett: Vi kan velge holdning til det som vederfares oss? Studio Sokrates hører du i NRK P2 lørdager kl. 13.30.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Nyeste artikler

Les også

Salongens nyhetsbrev

Meld deg på Salongens månedlige nyhetsbrev for å få de siste tekstene våre direkte inn i innboksen.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…