Gustav Klimts tolkning av Livets tre (1909). (Kilde: Wikimedia Commons/ thewholegardenwillbow.wordpress.com)

HVA ER MENINGEN MED LIVET?

BOKPROSJEKT: «Hva er meningen med livet?» Selv om dette er et gammelt, og til tider latterliggjort spørsmål, er overraskende lite blitt gjort for å klargjøre hva som egentlig ligger i det. Hvilke mulige typer svar fungerer og hvilke fungerer ikke?

Publisert Sist oppdatert

Det gir ingen mening å forsøke å besvare et spørsmål vi ikke forstår. Derfor må vi først forstå hva vi mener med selve spørsmålet om meningen med livet. Og det vi først og fremst må forstå er hva vi mener med uttrykkene ’livet’ og ’mening’ i denne sammenheng. La oss tenke over ’livet’ først.

Alt biologisk liv

Med ’livet’ kan vi mene så mangt. Vi kan mene alt liv som finnes. Dette innebærer alt av biologisk liv, hvis vi utelukker muligheten av ikke-biologisk liv (som for eksempel ”kunstig” liv som eventuelt måtte oppstå i fremtiden, eller allerede har oppstått andre steder i universet). Dette inkluderer for eksempel alle mennesker og andre dyr, sopp, planter, og andre cellebaserte organismer, som for eksempel amøber, dvs. encellede organismer. Når vi stiller oss spørsmålet «Hva er meningen med livet?» mener vi da å etterspørre meningen med det biologiske livet som sådan.

Alt menneskeliv

Man kan tenke mer snevert om meningen med livet, og tradisjonelt har man nok gjort det. Man kan i stedet etterspørre meningen med menneskelivet. Når vi stiller oss spørsmålet «Hva er meningen med livet?» mener vi da å etterspørre meningen med menneskelivet som sådan. Vi ser da for oss menneskelivet som noe som klart skiller seg ut fra alt annet biologisk liv, og vi etterspør meningen med det. Hvordan tenker man seg at det skiller seg klart ut fra alt annet biologisk liv? Blant annet ved at vi bor i organiserte bysamfunn og er de eneste vi vet om som kan stille seg selv spørsmålet om hva meningen med livet er.

Ved å slik utelukkende forholde seg til meningen med menneskelivet som sådan, utelukker man ikke spørsmålet om meningen med alt annet biologisk liv, men lar det simpelthen ligge til en annen gang. Alle spørsmål er interessante, men ikke alle på en gang.

Kun sitt eget liv

Men man kan godt tenke enda mer snevert om meningen med livet, og ofte ser man at mange gjør nettopp det. Man etterspør i stedet kun meningen med sitt eget liv. Når vi stiller oss spørsmålet «Hva er meningen med livet?» mener vi da å etterspørre kun meningen med vårt eget liv, og overlate meningen med andres liv til de andre. Ideen er at det som eventuelt er meningen med mitt liv ikke nødvendigvis er meningen med ditt liv.

Det er her viktig å merke seg at skillet vi akkurat har trukket mellom meningen med menneskelivet som sådan på den ene siden, og meningen med kun sitt eget liv på den andre siden, ikke er det samme som skillet mellom meningen med menneskelivet som sådan på den ene siden, og meningen med sitt eget liv slik man selv oppfatter det på den andre siden. Dette siste er et skille mellom meningen med menneskelivet som sådan på den ene siden, og ens egen subjektive oppfatning om hva meningen med sitt liv er (det vil si hvordan man selv opplever det) på den andre siden.

Et skille mellom alle menneskers liv på den ene siden og ens eget liv på den andre siden sier i seg selv ingenting om en subjektiv oppfatning av noe som helst. Og et eventuelt skille mellom subjektiv og objektiv mening skal vi komme tilbake til i mitt neste innlegg.

Hva menes med ‘mening’?

Hittil har vi kort sett på noen eksempler på hva som kan menes med ’liv’. Tradisjonelt i filosofien har man med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» med ’livet’ ment menneskelivet som sådan. Men i mer dagligdagse samtaler om temaet møter man ofte ideen at meningen i mitt liv ikke nødvendigvis er det samme som meningen i ditt liv, og slik sett kan det ofte menes med ’livet’ kun mitt eget liv.

Med dette skillet i mente, la oss nå se på noen eksempler på hva som kan menes med ’mening’. Det må jo også forstås hvis vi skal forstå hva meningen med livet er, uansett om det er alles eller bare ens eget liv man tenker på.

Ikke språklig mening

Ord og uttrykk har mening. Ordet ’kvinne’ har for eksempel en mening, og det har en annen mening enn ordet ’mann’. Men i spørsmålet om meningen med livet mener vi ikke med ’mening’ en slik språklig mening. Dette ser vi klart og tydelig ved å se at meningen med et ord er dets betydning, hva det står for, eller hva det uttrykker. Men meningen med livet er ingenting av den sort. Meningen med livet er ikke slik livets betydning, hva det står for, eller hva det uttrykker.

Med andre ord: meningen med ordet ’livet’ er livet, men meningen med livet selv er noe helt annet.

Ikke naturlig mening

Naturlige ”tegn” har ofte mening. Røyk kan bety ild, sår hals kan bety begynnelsen på en forkjølelse, og unnvikende blikk og skjelvende hender kan bety nervøsitet. I spørsmålet om meningen med livet mener vi med ’mening’ heller ikke en slik naturlig mening.

Dette ser vi klart og tydelig ved å se at meningen med et naturlig ”tegn” er det vi assosierer det med, eller det det indikerer for oss. Men meningen med livet er ingenting av den sort. Meningen med livet er ikke bare det vi assosierer det med, eller det det indikerer for oss. Slik mening er simpelthen ikke nok. Vi ute etter noe mer.

Poenget med det hele

Ved å etterspørre meningen til språklig uttrykk og naturlige ”tegn” mener vi å etterspørre hva noe står for, ikke hvorfor det finnes til å begynne med. Men med meningen med livet ser det ut til at vi etterspør hvorfor noe finnes til å begynne med, ikke hva det står for. Vi kan kanskje derfor si at mens spørsmål om språklig og naturlig mening etterspør hva noe står for, etterspør spørsmålet om meningen med livet hvorfor noe er.

Spørsmålet «Hva er meningen med livet?» betyr derfor noe sånt som hva er poenget med livet? (Eller kanskje: hvorfor er vi her?) Men det er her viktig å merke seg at dette kan forstås på minst to måter. På den ene siden kan vi forstå det som å etterspørre den opprinnelige årsaken til at livet finnes, mens på den andre siden kan vi forstå det som å etterspørre det endelige målet med livet. Og årsak og mål er to helt forskjellige ting. Den opprinnelige årsaken til at jeg begynte å arbeide med filosofiske spørsmål er for eksempel noe helt annet enn målet med arbeidet mitt med disse filosofiske spørsmålene.

Men spørsmålet om meningen med livet etterspør helt klart målet med livet, ikke årsaken til livet; selv om årsaken selvfølgelig kan ha forbindelser med målet.

La meg så avslutte dette første innlegget med å stille det store spørsmålet slik jeg nå forstår det: «hva er poenget med menneskelivet?» I mitt neste innlegg vil jeg skille mellom det subjektive og det objektive i dette spørsmålet.

Powered by Labrador CMS